Alsgaard om valg og selvinnsikt

– Folk flest tenker at jeg fikk det til fordi jeg trente best, hadde det beste utstyret og støtteapparatet, er strukturert og seriøs, men det blir en litt svak forklaring. Det må ligge noe større i bunn. Hvilke holdninger og hvilken kultur jeg er forankret i har like mye å si, fortalte Alsgaard til de omtrent 150 fremmøtte denne kvelden.

Thomas Alsgaard startet sin langrennskarriere allerede som treåring, da han fast bestemt på å være med, gråt seg til å konkurrere i sitt aller første renn, med en aldersgrense på 5 år. Drevet av et ekstremt sterkt ønske om å vinne, fosset treåringen i mål, dog skuffet og sint fordi han ikke hadde greid å gå forbi alle de andre.

Skuffelsen snudde allikevel om til hans første smak av seier, da det viste seg at det ikke var en fellesstart, og at treåringen som startet som nummer 9, ble klubbmester i 5 års klassen!

Fire grunnprinsipper

Som 14-åring byttet Alsgaard trener for første gang. Fra mor til far. Faren innførte fire enkle, men fornuftige og menneskelige prinsipper for å lykkes, som Thomas Alsgaard fremdeles holder seg til. Ærlighet, tålmodighet, evaluering og trivsel.

Å være ærlig mot seg selv, ikke ta snarveier, skrive treningsdagbok eller på annen måte notere og kommentere hva man har gjort, og til sist å like det man gjør, står for Alsgaard som en rettesnor i arbeidet for å nå sitt mål. Uansett hvilken ”gren” du befinner deg innenfor, det være seg sport eller næringsliv.

– Dessuten er det viktig å diskutere og snakke med folk, samt sjekke ut andre miljøer enn sitt eget, for å finne nye løsninger og få nye ideer. Jeg har hatt stort utbytte av å diskutere trening med folk som ikke kjenner idretten i det hele tatt. De enkle og banale spørsmålene folk utenfor miljøet kommer med, har ikke alltid et like enkelt svar, sa Alsgaard, som kunne røpe at han selv forsøker å unngå skiskytterkongen Ole Einar Bjørndalen under renn, nettopp fordi han stiller så mange spørsmål, og er på evig jakt etter nye innfallsvinkler.

– Vi kan jo bli stående i en evighet! sa Alsgaard humoristisk.

Om å tørre å gi opp

– Jeg hadde mange nedturer i løpet av karrieren min, og måtte lære meg å håndtere snuoperasjonene som trengtes for å komme ovenpå igjen. Jeg kunne ikke nødvendigvis bare fortsette der jeg slapp, forklarte Alsgaard, og stilte deretter et retorisk spørsmål: Er stahet bestandig en god egenskap?

– Det er mange som sier ”bare du er sta nok, så går det”. Jeg mener derimot at stahet kan være til hinder for utvikling, og at det noen ganger kan være tøft nok å tørre å gi opp for å komme seg videre. Det nytter ikke å lure seg selv, da er det bedre å stikke fingeren i jorda, rådet han.

Selv måtte han på et tidspunkt ta et drastisk valg for å komme i god nok form, og la om opplegget sitt kort tid før VM i 2003. Da hadde han kjørt seg så fysisk hardt i forkant, at han gikk inn til en 32. plass under tremila i NM bare tre uker før verdensmesterskapet. Den eneste som egentlig hadde tro på at det ville gå bra, var ham selv.

– Det var et skyhøyt press fra alle kanter, og svært mange sterke meninger som ville ytres, men jeg hadde tillit fra treneren og sportssjefen, og denne støtten gav meg trygghet og ro til å fortsette å tro på meg selv.

Selvinnsikten og kursendringen gav, overraskende for mange, Thomas Alsgaard både individuelt- og stafettgull i VM. Snuoperasjonen hadde virket.

Langrennspensjonist

Som 31-åring la Alsgaard i 2003 opp sin karriere som skiløper, etter 11 gullmedaljer fordelt på VM og OL.

– Jeg er jo en ganske ung pensjonist, men yrket skiløper er et spesielt yrke, bestående av 250 reisedager i året og ganske like dager. Man står opp, spiser, trener, spiser, sover litt, trener og spiser, og avslutter dagen med 2-3 timers apatisk tv-titting, kunne Alsgaard fortelle.

Men han angrer ikke på valget han gjorde, da han måtte veie skikarriere mot utdannelse i tenårene.

– Jeg kom ganske raskt frem til at jeg alltids kunne sette meg på skolebenken igjen, mens muligheten til å drive med ski på heltid ikke ville komme tilbake. Det var nå eller aldri. Alt handler om valg, og om å ta de rette valgene til rett tid, konkluderte Alsgaard.