…før toget går

Vi trenger en debatt om jernbanens rolle i et langsiktig perspektiv, skriver jernbanedirektør Elisabeth Enger på Jernbaneverkets nettsider. Det er en debatt som fylkets politikere, pendlere og andre togreisende umiddelbart bør melde seg på. Hekt dere på før toget går – ellers risikerer vi at toget går oss forbi.

Del på Facebook

I løpet av en drøy måned skjer tre viktige ting i den vestfoldske togverden. Det startet med utredningen om høyhastighetstog. Ifølge jernbanedirektøren viser utredningen at det er fullt mulig å bygge ut høyhastighetsbaner i Norge. Hun legger til at Jernbaneverket allerede bygger for høyhastighet på Vestfoldbanen, og at satsing på høyhastighetsbaner på de lange strekningene, vil legge til rette for regional utvikling og økonomisk vekst.

Mon tro det? For toget må vel stoppe for at det skal bli utvikling og vekst? Og særlig mange stopp i vårt fylke skal det ikke bli, høyst nedbremsning et par plasser, før stopp i Tønsberg og Torp. Bra for Sandefjord Lufthavn Torp, bra for Tønsberg, men Larvik, Sandefjord, Horten og Holmestrand får ingen praktisk pendlerglede av dette toget.

Derfor setter jeg min lit til den tungebrekkende «Konseptvalgutredningen for intercitystrekningene» som overleveres denne uken. Den består av i alt 17 rapporter, fem for hver av de tre strekningene samt felles innledende og avsluttende overbygningsdokument. I tillegg kommer underlagsrapporter på tema som byggetid, marked, samfunns-økonomi, risiko, usikkerhet og knutepunkter. Riktig så godt lesestoff, med andre ord. Mange ord, mange regnestykker.

Selv om en kan gå seg vill i ordjungelen av ulne begrep som effektmål, virkning, tiltak, samfunnsmål og andre måloppnåelser, er den forståelige essensen at «IC‐korridorene», altså Vestfoldbanen, skal ha et miljøvennlig transportsystem av høy kvalitet som knytter bo‐ og
arbeidsområdene godt sammen. Jeg regner med at når det meste skrelles vekk, betyr dette et pålitelig og effektivt togtilbud som bidrar til å styrke bo‐ og arbeidsplassregionens attraktivitet.

Nye togvogner, ny skinnegang, dobbeltspor og nye traseer skal med andre ord bidra til å gjøre Vestfold mer attraktivt å bo i, minske presset på Oslo og bringe oss raskt og effektivt frem og tilbake. Flott, alt sammen, forutsatt at toget stopper i nærheten av fylkets større bysentra. Her ser det ut til at Horten blir mest utsatt. Ved ordbruk og regnestykker skinner det gjennom at utredningen helst vil ha traseer langt unna byen. Samfunnmessig sett er det neppe noen tvil om at et stopp i nærheten av det store høyskolesenteret på Bakkenteigen, nær byen, vil gagne samfunnet best i fremtiden.

29. februar skal nye togsett settes i trafikk på Vestfold-banen. Dette er tog som kan kjøre i 200 kilometer i timen, og er både stillegående og komfortable. Det gleder jeg meg over. Men nye togsett er ikke nok, togene må stoppe der det gir størst effekt og samfunnsmessig måloppnåelse – for å holdes oss på språk-sporet.

UTEN GRENSER . Jeg vil avslutningsvis denne uken rette en takk til Lars Monsen med sitt program der funksjonshemmede når mål de fleste av oss kan se langt etter. Tilbakemeldinger fra mennesker som i dag opplever å bli sett for den de er, og ikke sin funksjonshemming er beviser for dette.

Derfor var det med stigende irritasjon jeg leste en kommentar fra lederen av Stopp Diskrimineringen som i Aftenposten karakteriserte serien som et freakshow som tilfredsstiller våre behov for bekreftelse for at vi selv er friske, og grafsing i deltakernes intimsfærer, og at programmets popularitet skyldes fordommer og mangel på kunnskap.

Jeg takker sterke mennesker som tok utfordringen og ble med Lars Monsen og produksjonsselskapet på tur - og utfordret både sine og seernes grenser og holdninger. Programmet har gitt oss kunnskap som bidrar til forståelse, respekt og hindrer nettopp fordommene.