Uke - Frivillighet – Norges framtid

Kong Harald har holdt sin nyttårstale ved inngangen til det nye året. Blant de mange gode ting Kongen sa, bet jeg meg merke i hva han uttalte om frivillig arbeid: ”Jeg har ofte snakket om frivillighetens betydning. Om ildsjelene, bærebjelkene i samfunnet vårt. I år ser vi at
engasjementet har blitt forsterket.”

En annen monark, dronning Margrethe av Danmark, uttrykte samme nyttårskveld i sin tale at “Fællesskabet er et bærende element i vort samfund, men fællesskabet eksisterer bedst der, hvor hver enkelt føler det naturligt at yde sit”.

To viktige utsagn fra to folkekjære statsover-hoder, utsagn som peker på grunnpilarer i den nordiske familie. Det pekes på det klassiske synspunktet om at fellesskapet er det sentrale, samtidig som at det nytter lite om den enkelte ikke selv bidrar positivt.

Vestfold Blad har hatt mange reportasjer om ildsjeler, frivillig arbeid og frivillige organisasjoner. Ildsjeler som fortjener all respekt. Ikke minst fortjener de at det de bidrar med, kommer dem til gode som trenger det mest. Men det er ikke gitt at så skjer, for frivilligheten byråkratiseres av regjeringens allehånde regelstyringer. Forrige uke så jeg en tittel i VG kalt ”Momsfest på de fattiges regning”. Artikkelen var om en regjering som sier at den kjemper mot fattigdom, men samtidig soper inn avgiftskroner på frivillige organisasjoner som hjelper de fattige.

Staten håver inn avgiftskroner på frivillighet. Norges frivillige organisasjoner betaler hvert eneste år rundt 1,2 milliarder kroner til staten i moms på varer og tjenester. Cirka halvparten av dette ble i 2011 refundert. Bytteforholdet mellom frivillig arbeid og statlig avgiftskåthet faller dessverre dårlig ut for frivilligheten. Verre er det at hele ordningen med moms og revisjon skaper unødvendig byråkrati og ekstrautgifter for de frivillige organisasjonene.

Vi har nettopp lagt julen bak oss, en tid med ekstra giverglede til veldedige organisasjoner som f.eks. Frelsesarmeen, Røde kors, Norsk Folkehjelp, misjonsforeninger og redningsselskap. Dette er organisasjoner som står på for fellesskapet. Det er og blir en skam at Frelsesarmeen må betale mer en syv millioner kroner i moms for hva de gir til fattigste og svakeste. Dette er penger som giverne håper skulle ha gått til å hjelpe de som trenger det mest, og ikke havne i finansdepartementets skattekiste.

Hele ordningen med skattlegging og delvis momskompensasjon har gitt byråkratisering og inntektstap, og det er organisasjoner med mange lokale lag, liten sentralorganisasjon og få administrative ressurser som er de største taperne. Med andre ord; skattlegging av frivillighet på-fører organisasjonene mye byråkrati.

Den norske regjeringen har noe å lære av dronning Margrethes ord om at “fællesskabet eksisterer bedst der, hvor hver enkelt føler det naturligt at yde sit”. Den enkelte borger vil nemlig gjerne yte, og vil gjerne gi. Men ikke til byråkratikostnader og ikke enda mer til en stat som bare i 2011 går med et overskudd på mellom 350 og 400 milliarder kroner.

Mitt håp for 2012 er todelt. Det ene er at hele ordningen med moms på frivillighet reverseres, slik at en krone gitt til frivillighet er en krone omsatt i innsats. Det andre er at det skattefrie gavebeløpet økes skikkelig. Hvorfor skal gaver til frivillighet begrenses til 12.000 kroner på fradragssiden? Her burde politikerne ta skikkelig i, gjerne sette et ubegrenset tak, eller i alle fall en sum på 100.000 kroner.

Det er mye bedre at frivilligheten får blomstre enn at alt skal innom staten for skattlegging. Frivillighets-Norge gjør en fantastisk jobb, og må aldri falle i statens fold. Det er en form for autoritær statskorporativisme vi kan klare oss uten.

LES LEDERENE FRA 2011 HER

Marianne Henriksen
Redaktør