Uke 7 - Sosialt entreprenørskap - den lille, store forskjellen

Ser du gutten som alltid virker utilpass, og som begynner å henge etter i fagene? Ser du jenta som ikke lenger vil møte blikket ditt, som trekker mot miljøene du frykter? Tror du at du kan tenne en ny gnist hos gutten, og få jenta på et nytt spor? Har du kunnskap fra et fagfelt som burde vært brukt på flere områder? Da kan du bli en sosial entreprenør.

Sanitetskvinnene ble sosiale entreprenører da de dro i gangkontrollstasjoner for mødre og barn. De to politimennene ble det da de satte i gang nattravnprosjektet og Telenor og Ferd viste vei som sosiale entreprenører da de sammen om skapte arbeidsplasser til personer med autisme gjennom Unicus. Vi snakker om frivillige i ideelle organisasjoner, offentlig ansatte og kommersielle aktører som bruker sin kunnskap til å gjøre enkeltskjebnenes liv bedre. Slik kan det hende at nettopp du også kan bidra til å skape varige verdier hos mennesker som trenger det.

Det er mange felt å ta tak i selv i vår godt utbygde velferdsstat – og mange bølger vi må få bukt med i årene vi har foran oss skal vi tro tallenes tale. Rusmisbruk, kriminalitet, psykisk sykdom, fattigdom, manglende integrering og manglende mulighet til å utvikle sine evner, er noen av de områdene en sosial entreprenør kan gå løs på. Det var budskapet Johan H. Andresen delte villig ut, da han besøkte Vestfold sist uke. Hans engasjement i sosialt entreprenørskap kan du lese om i næringsseksjonen til Vestfold Blad denne uka.

Konsernsjefen Andresen kunne fortelle om mange sosiale entreprenørskapsprosjekter Ferd er sponsor til. Prosjekter som gjør en forskjell hos barn og unge i Norge. Prosjekter som ser enkeltmenneskene, og som ikke er tilpasset de store volumene som de offentlige tjenestene stort sett må være. Og han fremhevet en viktig ting; i alt entreprenørskap må det være lov å feile. For det er en risiko forbundet med entreprenørskap, og det er nettopp de som har mot til å risikere å feile, som har kvalitetene og holdningene som skal til for å bygge varige verdier.

Akkurat dette gjør også at vi ikke i så stor grad som ønsket kan dra nytte av de sosiale entreprenørene. For en ting er sikkert; det handler ikke bare om penger. Etablererstipend bør også kunne tildeles sosiale entreprenører, slik de tildeles helt kommersielle entreprenører. Det er en utfordring, og det handler mye om definisjoner og rammer skal vi tro Andresen. De offentlige som innkjøpere, NAV og andre offentlige etater, bør teste ut nye løsninger på kroniske problemer uansett hvem som kommer med dem. Utfordringen deres er at det ikke er lov å gjøre feil. Dermed tør vi ikke å prøve ut nye ting. Nettopp derfor bør anbudsordningen mykes opp og tilpasses. Da kan samfunnet få full uttelling for kreative og kunnskapsrike mennesker som er villige til å bruke sine evner til å skape et bedre liv for andre.

Sosialt entreprenørskap betyr å være like bevisst på sosiale som økonomiske verdier. Begge deler er viktig for å utvikle gode løsninger på sosiale problemer, og samtidig sikre vekstmulighet.

Derfor håper jeg at offentlige etater på samme måte som kommersielle aktører kan teste ut og adoptere løsningene som kommer på bordet.

Slik sanitetskvinnenes kontrollstasjoner i dag som offentlige helsestasjoner gir en trygghet til landets småbarnsfamilier, slik gatemagasinene gir håp og verdighet til landets vanskeligstilte - slik et barn nær deg kan få en litt enklere dag å takle.