Uke 50 - Mediemakt og monopol - arroganse og samrøre

A-pressen har inngått avtale om å kjøpe Edda Media fra britiske Mecom. En avtale som gir store konsekvenser, men som allikevel i stor grad unnslipper dagsavisenes søkelys. Merkelig nok, fordi en slik konsentrasjon av mediamakt gjennom eierskap burde faktisk få noen og hver til å stille kritiske spørsmål ved konsentrasjon av makt. Oppkjøpet fører til at det nye konsernet så å si blir totalt dominerende i det lokale avismarkedet på hver side av Oslofjorden.

Del på Facebook

En som stiller spørsmål er en av det frie ords fremste voktere, Gunnar Bodahl-Johansen i Pressen Faglige Utvalg. Han mener det er på tide at samfunnet tar en ny og viktig debatt, og sier til nrk.no: – Matkjedens makt i Norge diskuteres hyppig, men det er taust rundt mediekonsernenes makt. A-pressen kan komme til å styre alle rammebetingelsene for mediebedriftene. Det kan igjen bli et problem for det frie ord og frie ytringer. Jeg er veldig skeptisk til at det blir færre eiere bak norske aviser. Årsaken er at jeg frykter vi mister det nødvendige mangfoldet i mediemiljøet og at avisene får helt andre rammebetingelser.

I Vestfold betyr et slikt oppkjøp at to store mediegrupper i fylket blir ett. Mecom-avisene Tønsbergs Blad, Sandefjords Blad, Gjengangeren, Svelvikposten og Sande Avis og A-pressens Østlands-Posten, Øyene og Jarlsberg Avis får samme eier – og en totalt dominerende monopolstilling. Etter alle solemerker vil også de næringsdrivende som er avhengig av å annonsere sine produkter og tjenester, merke monopolsituasjonen i form av høyere priser. Det vil føre til større utfordringer i en allerede presset økonomi - og i sin tur gå utover de ansatte i bedriftene.

Ingen må tro at oppkjøpet ikke gir A-pressen enda mer makt. Når A-pressens konsernsjef Thor Gjermund Eriksen er på oppkjøp, er det ikke pressens mangfold som står i høysetet, men å drive butikk og politikk for et konsern som er eiet av LO og av Telenor. Som tidligere SV-er og nå AP-mann har konsernsjefen funnet sin plass og nettverk blant de rødgrønne. Det kommer nok godt med, siden dette er et oppkjøp som er i strid med lovverket, noe som ikke ser til å bry konsernsjefen. Det virker i alle fall som konsernsjefen er ganske så trygg på at dagens medielov vil bli endret i med hans ønsker, slik at A-pressen kan fullføre oppkjøpet uten problemer.

Er nettverket av rødgrønne politikere og A-pressens mediepolitikere blitt så tett sammenvevet at det A-pressen og LO ønsker blir lov? Og er det slik vi synes at vårt samfunn skal fungere? Et samfunn der vi lærer at loven er lik for alle, men der noen åpenbart mener de er likere enn andre?

For meg synes dette som en arrogant tilnærming til medieeierskapsloven. Konsernsjef Eriksen mener selvsagt at de respekterer loven og er innstilt på dialog med Medietilsynet. Det er jo også en måte å si det på. Medieeierskapsloven er ikke veiledende, men det virker som A-Pressen tar for gitt at loven blir endret for at kjøpet skal kunne gjennomføres.

Totalt omfattes alle Edda Medias virksomheter, blant annet 36 lokalaviser, hvorav tolv dagsaviser, og 23 lokale nettaviser og A-pressen med 52 lokalaviser og 46 nettaviser. Legg så til at A-Pressen eier Nettavisen og halvparten av TV2, der kamerat og Ap-mann Alf Ivar Hildrum er konsernsjef og sjefredaktør.

Mangel på reaksjoner tyder på likegyldighet. Det kan derfor være viktig å minne om at et slikt eierskap gir en omfattende makt til partipolitikere, fagforeningspamper og deres venner. Makt og monopol med andre ord.

Konkurransetilsynet og Medietilsynet bør sette foten ned for maktarroganse, monopol og politisk samrøre.