Uke 5 - Kommunene - sammen i tykt, men ikke i tynt?

”Jeg ønsker at vi i fremtiden kan dra bedre nytte av hverandres fordeler, og tørre å rose hverandre mer her i fylket. Vi må se Vestfold som ett område som skal tiltrekke seg nye bedrifter og kloke hoder… Vi har viljen til å ville - og evnen til å kunne, nå må vi bare få handling ut av det». Ordene falt på et stormøte der de fire største næringsforeningene deltok, NHO, fylkeskommunen og en og annen ordfører. Ordene som gjenspeiler holdningene til deltakerne ble sagt av næringsforeningslederen i Horten, Heidi Sæther Hauge.

Ja, Vestfold trenger kloke hoder. Vi trenger kunnskapsrike innflyttere, vi trenger bedrifter – og vi trenger et fylke hvor vi trives og lever godt. Viljen til å ville, og evnen til å kunne er jeg ikke et eneste sekund i tvil om at vi alle har. At næringslivet også vil få handling ut av det, har den enkelte bedrift bevist gjennom de gode resultatene, forbedringene og utviklingen vi er vitne til. I denne avisa skriver vi om NLI i Vestfold som vil trenge 80 nye ingeniører, mens EDB Ergogroup trenger 20 nye hoder. Det kaller jeg en god start på året, som jeg håper også er et tegn på hva vi har i vente. Og jeg håper det får våre folkevalgte til å vise vilje, evne og handling. For det er ikke til å stikke under en stol at våre kjære ordførere og politikere gladelig stiller seg bak visjonen om Vestfoldbyen. I alle fall når en sterk vestfoldbyallianse kan komme til å trekke til seg storbymidler fra de som sitter enda noen hakk lenger opp.

Vi trenger viljesterke og handlingsvillige politikere, som terper på våre kampsaker. Politikere som hever Vestfold til en region slik Østfold og Grenland har høstet gevinst av. Jeg tror jeg så noen hoder nikke samtykkende også blant politikerne som deltok på næringslivsmøtet tirsdag. Jeg håper at det unisone ønsket fra salen tok grep dypt der inne i hvert enkelt politikerhjerte, og vil påvirke kursen videre.

For de er menneskene som kan jobbe fram rammebetingelsene for utviklingen videre. Som kan stå på slik at Vestfold er et fylke der vi trives, uavhengig av velferdsfeller, eldrebølger og andre mørke skjær i horisonten. Dessverre kan vi i dag belyse hvordan kommunene i praksis ikke legger seg på en linje som tilfører fylket midler til et bedre liv i Vestfold.

For skal vi bygge opp om samarbeidsområdet Vestfoldbyen, slik at storbymidler kan komme oss til gode, må vi også vise at vi alle er villige til å ta i et tak.

Da nytter det ikke med en praksis vi ser eksempler på i den manglende støtten til undervisningsprosjektet i regi av Incestsenteret. Et prosjekt som gir barna en stemme å si fra med om overgrep. Et prosjekt alle de 12 involverte kommunene har hatt lovord om, og som Barneombudet håper kan bli et landsdekkende tilbud - enda en vestfoldmodell vi kan være stolte av.

Det som nå skjer er at to kommuner ikke vil være med. Horten og Sandefjord. Summen de måtte gå inn med, ville gi flerfoldig gevinst fra Staten. Og den ville gjenspeile folketallet i kommunen. Resultatet ville bli at kommende generasjoner vestfoldinger kan stå oppreist, vel vitende om at vi i alle fall har bidratt til at overgrepsutsatte barn kan tre ut av offerrollen og bli en sterk stemme i Vestfold. Slik Mary-Ann Oshaug har blitt det, og slik en leser skrev i en e-post til oss, gjengitt i saken om Incestsenteret.

Så, Sandefjord og Horten, vis at dere er for et samarbeid også når det koster litt. Når det gjelder noe som ikke vil gi en snarlig avkastning, når det handler om å gi de minste i blant oss en stemme. Vis dere som gode partnere i Vestfold for Vestfolds innbyggere. Liten som stor, samfunnsliv som næringsliv.

Vi må gjerne rendyrke vår egenart i kommunen vi bor i. Vi må gjerne konkurrere mot hverandre om juletrær, julegater, sommerbyer og turistmagneter. Men vi må ikke glemme at sammen er vi sterke. Sammen kan vi evne, ville og gjøre det som bringer oss til målet; det gode liv i Vestfold.