Uke 35 - Fylket mellom to stoler

Staten har store overføringer til fylkene. Men for meg ser det ut som om dette er mer basert på distriktspolitikk og politisk hestehandel enn på reell virkemiddelpolitikk. Annerledes kan i alle fall ikke jeg tolke misforholdet med at Nordland mottar 271,9 millioner kroner i statlige regionale utviklingsmidler i 2011, mens Vestfold får 9 – som er minstesatsen. Til sammenligning får Buskerud 34,4 og Telemark 64,4 millioner.

Enda verre blir regnestykket fordi re-gjeringen har gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, der fylkeskommunen gis refusjon som forutsettes benyttet til regionale utviklingstiltak. For Nordland gir kombinasjonen av regionale utviklingsmidler og refusjon av arbeidsgiveravgift i 2011 hele 520 millioner kroner til regionale utviklingstiltak. Vestfold får fortsatt nøye seg med sine 9.

Ser vi på folketallet har Vestfold og Nordland omtrent samme – pluss minus 235.000, Buskerud har noen flere og Telemark langt færre. Så, for å si det enkelt, noe er riv ruskende galt når Vestfold kommer så elendig ut i fordelingen av statlige midler. Jeg forstår det ikke, og jeg tror neimen ikke så mange andre forstår det heller.

Vestfold er med andre ord et fylke som faller mellom to stoler når det gjelder statlige overføringer. Vi faller utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og vårt fylke har heller ikke storbyer slik staten ønsker å definere “storby”. Dermed har ikke Vestfold det som skal til for å utløse kroner spesielt innrettet mot å ivareta distriktenes eller storbyenes behov.

Ved at Vestfold-samfunnet ikke får sin rettmessige andel tilført sammenlignet med andre fylker, svekker det Vestfolds konkurransekraft i forhold til andre deler av landet. Dette vil også gi svakere tilvekst av velferdsgoder og velferdstilbud, som igjen har betydning for bedrif-tenes lokalisering og dermed indirekte påvirkning av antall arbeidsplasser.

Offentlige velferdsgoder som skoler, barnehager og kultur- og idrettstilbud er rett og slett virkemidler i kampen om arbeidsplasser og arbeidskraften. Det samme gjelder samfunnets infrastruktur i bred forstand. For Vestfolds del gjelder dette særlig transport- og reisekostnader og nærhet til markedene. Dersom Vestfold-byen får en relativt mindre andel av samfunnets ressurser til samferdsel, vil også dette svekke fylkets konkurransekraft.

Vestfold som distrikt i sin helhet er definert utenfor virkemiddelsonen, og fylket er dermed avskåret fra vurdering og tildeling. Det tror vi regjeringen egentlig gir blanke i. De som ikke skal gi blanke er fylkets stortingsrepresentanter. De har vi valgt fordi de skal gjøre en jobb for oss.

Joda, vi skjønner argumentet om at nasjonalforsamlingen skal jobbe nasjonalt, men når skjevfordelingen er til grader i vårt fylkes disfavør, gjør de ikke jobben sin. Dette bør være en fanesak som forener Vestfoldbenkens syv representanter, og der de sammen slåss for det fylke som har valgt dem.

Kom dere opp fra benken, kjemp for hva dere har kjært - her i Vestfold!