Uke 33 - Ny høst, nye muligheter

Sommerferien er over for denne gang. Vi er halvveis i august, sensommerens mørke kvelder senker seg. Vi gyver løs på halvåret som fører oss fram til tidspunktet hvor solen igjen snur mot lysere tider. Akkurat nå legges planer for årets resultater, enten det gjelder bedriften som lønner oss, skolen som lærer opp våre barn, eller barnehagene som gir de aller minste en meningsfull hverdag.

Fritidsaktiviteter skal planlegges, begrenses og følges opp. Hvilke ettermiddager skal preges av sport, kulturaktiviteter eller hjemmekos? Vil vi få tid til bollebaking og julebakst, eller blir det til neste år at alt skal realiseres? Prioriteringer må til, for verken unger eller voksne klarer en hverdag fylt av alt vi gjerne skulle ha gjort. Fra oppussing til helgenytelser - for oss som ikke ser likheter i disse begrepene.

Dersom ledelsen ved bedriften du jobber i attpå til setter i gang en krevende endringsprosess, kan høstmørket senke seg kjapt over din og andres hverdag. Det kan være at det blir økonomien, og ikke tiden du har til rådighet, som setter begrensninger for hva familien kan fylle livet med. Da er det viktig å danne seg en oversikt over hva endringene vil bety for deg, for familien din og kollegene dine. Det kan du lese og lære mer om i reportasjen om Ranveig Rønningen Saaghus. Hun driver et foretak der hun både kurser bedriftsledelser i endringsprosesser, og har enkeltsamtaler med medarbeidere. Slik hjelper hun til med å sortere alle de forskjellige og ofte forvirrede tanker vi mennesker får når livets dramatiske endringer skjer.

At fakta ofte er langt mindre deprimerende enn antakelser, og at endringer ofte gir uante framtidsmuligheter, er hennes erfaring og positive budskap.

Informasjon og åpenhet om både hva bedriftsledelsen vet og ikke vet, er et annet viktig moment hun peker på. Det handler om god og redelig kommunikasjon, og rom for å lufte tankene når en ny hverdag presenteres. Ledere må ta ansvaret som følger deres stilling, og de ansatte må være tøffe nok til å spørre hva endringene innebærer for den enkelte. Da kan mulighetene åpne seg og flere trekke i samme retning.

Selv har jeg tenkt nytt og skiftet beite flere ganger i løpet av karrieren. Gullklokka blir nok aldri min, selv om jeg gjerne skulle hatt en. I skrivende stund har skolene i fylket planleggingsdager. Lærerkreftene får et innblikk i hvordan deres arbeidsprogram blir i høst, deres rammer og deres arbeidsrom.

For eget vedkommende takker jeg generasjonen over meg, som med både gullklokker og takketaler har lagt arbeidslivet bak seg. De gjør at minstejenta får en dag hun har gledet seg til lenge. For besteforeldrene tar seg tid. Kvalitetstid som ikke har kommet gratis gjennom livet, men som betyr mer enn utallige fritidsaktiviteter for mange i arbeidslivet. For besteforeldres tid gir mange av oss nye muligheter.