Uke 29 - Når idyllen blir dødelig

Jeg blir forbannet. Ja, jeg gjør det. Det er respektløst. Respektløst overfor eget og andres liv.

Den siste uken har vi vært vitner til flere tragiske båtulykker midt i Vestfolds sommerkyst. Liv har gått tapt.

Jeg tror det er viktig å understreke at disse ulykkene ikke dreier seg om sjøsikkerhet men om sjøvett. Felles for ulykkene er at de skjedde på natta, på vei fra fest, i høy fart og i kjent farvann. Likheten forsterkes av at ingen av de omkomne brukte redningsvest, og at de kanskje hadde alkohol i blodet. Døden til sjøs er kommet nær innpå oss.

Debatter raser om bedre båtvett, alkohol, høy hastighet i mørket, påbud om redningsvester, båtførerprøve og kjøre-trening for dem som kjører hurtigbåt. Noen retter sågar sin kritikk mot politiet, politikere, regjeringen og lovgivningen. Som om det skulle være antall politibåter eller kailigge for Kystvakten som er årsaken til tragediene og at regjeringen også skulle ha et slags ansvar for ulykkene.

Strengere lovgivning skriker vi. I fjor innførte Norge båtførerprøven for båter med en lengde på over åtte meter. Alle født etter 1980 må nå ha båtførerprøven for å føre en båt med mer enn 25 hestekrefter. Den gruppen som oftest er involvert i dødsulykker til sjøs omfattes ikke av loven. Det er menn mellom 30 og 40 år.

Når ikke båtførere selv viser sjøvett, bør politikerne vise det, ved å sørge for forsvarlige fartsgrenser, bruk av redningsvest under gange og ordinær promillegrense til sjøs. Fortsatt etterlyser vi merking av undervannsskjær. Dette er myndighetenes ansvar.

Men en ukritisk tro på at forbud og reguleringer endrer holdninger, redder ikke liv. Er det Staten, eller borgerne, som skaper et godt samfunn? Er lovgivning et godt virkemiddel for å endre holdninger og skape et bedre samfunn? Ja, det finnes eksempler der lovgivning har vært et svært effektivt virkemiddel for å endre holdningene våre, nemlig røykeloven. Staten veileder oss også til å gjøre de rette valgene med tanke på våpen, rusmidler, gambling og alkohol gjennom både lovgivning og høye avgifter. Men det går et viktig skille mellom lovendringer og holdningsendrin-ger. Vi mennesker har enda ikke funnet opp en bryter som gjør den ene lik den andre.

Vi er alle preget av de siste dagers ulykker og føler med de pårørende. Det er nettopp derfor det er holdningsendringer og ikke lovendringer vi er opptatt av.

Jeg spør fordi jeg må spørre. Hva er det som gjør at du og jeg setter oss i en personbil, og med selvfølgelighet spenner setebeltet? Men setter vi oss ned i et sete på en buss så hører setebeltet med til sjeldenhetene. Når vi hopper ombord i en båt legger vi flytevesten bort. Det holder da å ha den ombord. Vi drikker ikke alkohol og setter oss bak rattet i en bil. Men ombord i en båt er det annerledes. Hvorfor? Må vi virkelig ha lovgivning for å gjøre de rette valgene. Kan vi ikke stille strengere krav til oss selv og til andre?

Det må ikke være påbudt med redningsvest for at jeg skal ta på meg redningsvesten. Å opptre og føre sin båt forsvarlig er den enkelte båtførers personlige ansvar. Det er ditt og mitt ansvar. Gjør det riktige valgene i sommer og krev det samme av dine nærmeste. Ta ansvar, nyt idyllen og bølgeskvulp.