Uke 19 - ...som hedres bør

Frigjøringsdagen er nettopp passert. Foran oss ligger Nasjonaldagen. To monumentale symboldager på Norges kamp for selvstendighet og frihet. To dager som maner de av oss som er født etter krigen til refleksjon og ettertanke.

På kvelden den 8. mai ble dokumentarfilmen ”Strengt Hemmelig” sendt på NRK. Om Karl Marthinsen, statspolitisjef i det okkuperte Norge. En ambisiøs og livsfarlig nazist, som tilslutt ble likvidert av Hjemmefronten. Likvideringen fikk fryktelige konsekvenser i form av represalier. Gode nordmenn ble henrettet ved retterstedet på Akershus festning. Der er 42 henrettede minnet med ordene: ”De kjempet, de falt, de gav oss alt”, risset inn i norsk granitt.

Også Vestfold har mange minnesmerker. Som vi har helter. En av dem er motstandsmannen Kristian Haugberg. Han bringer kunnskap til etterslektene om hvordan det var å leve midt i en krig, og utkjempe en frihetskamp med livet som innsats. Han forstår ikke hvorfor enkelte minnesmerker er plassert lite tilgjengelig for folk. Minnesmerker handler jo nettopp om tilgjengelighet, synlig kommunikasjon, om å minnes forbilder, om å formidle det helvete krig og okkupasjon er. Gjemmes minnesmerker bort, vil selve minnet til slutt gjemmes og glemmes.

Å minnes er å gi honnør til gjenlevende og pårørende, som det er å gi honnør til de norske soldater som i dag møter krigens redsler. Vi har i så måte alle noe å lære av Haugbergs generasjon av veteraner, som er de første til å hedre dagens soldater. Veteranene fra den annen verdenskrig forstår bedre enn de fleste hva norske militære gjennomgår i Afghanistan. De vet hvor viktig det er å ha støtte for den jobb som gjøres, og at de må tas vare på etter at jobben er gjort.

Vi har snakket med eldre veteraner og yngre tjenestegjørende soldater i vårt eget fylke. De er opptatt av hvorfor landets statsminister ikke besøker styrkene i Afghanistan. De er også opptatt av hvorfor ikke regjeringen kaller en spadefor en spade og bruker ordet krig, men heller snakker om ”internasjonale operasjoner” og ”norske styrkers tilstedeværelse i Afghanistan”. Sannheten er at norsk ungdom har vært, er og vil være i farlige situasjoner som innebærer at de må ta eller gi liv i kamphandlinger. Norske soldater er blitt drept, noen alvorlig skadet og mange vil være merket for livet.

Unge menn og kvinner utfører hver eneste dag en krevende jobb på vegne av nasjonen, likeså risikofylt som i Haugbergs generasjon. Norske soldater er i krig, og det er et hån mot dem å kalle dette noe annet. I maidagenes frigjøringsbrus vil vi hedre de eldste og de yngre av våre veteraner. Vi hedrer de som gav alt, og de som gir alt.