Uke 19 - Kampen om smulene

Lei av å stampe i kø på en vei som skriker etter en oppgradering? Drømmer du om fine veier, radig trafikk og sikker framkomst også i Vestfold? Det kan være nyttig å se nærmere på hvordan ståa er i vårt eldgamle fylke - det kan nemlig synes som om transportløsningene slett ikke har fulgt med på en gode utviklingen vi ellers har hengt med på siden vikingenes tid.

Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Hvordan står det så til her i Vestfold? Et lite sveip over tall, veier og nye eiere vitner om en skral lommebok, vaklevorne veier og et folk som har blitt vant med dårlig standard. Når signaler fra sentralt hold handler om kollektiv satsing i de største byene, og vi ikke tilgodeses som det store bysamfunnet Vestfoldbyen er, ser vi ingen lys i tunnellen.

Vestfold fylkeskommune forvalter rundt 1200 km vei, med ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet med Statens vegvesen som administrasjon. Statens vegvesen er statlig sektormyndighet for vei, og har ansvar for investeringer, drift, vedlikehold og administrasjon av riksveger. I Vestfold omfatter det om lag 120 km vei, altså en tiendedel.

Veiene fylket fikk ansvaret for fra 2010 er viktige veier. Det er innfartsveier med stor betydning for folk flest – og næringslivet. Med ansvaret lagt på fylkets skuldre har det skjedd en maktforskyvning, en redusert makt til vegvesenet - men også en betydningsfull endring i rollene. Vegvesenet er nå en faginstans som sender sine faglige vurderinger til fylkeskommunen, som ligger til grunn for den videre politiske behandlingen. Vegvesenet kan komme med faguttalelser, men er underlagt de politiske beslutningene. Vegvesenets makt og myndighet er redusert – interessene veies opp mot hverandre av politikerne her i fylket.

Det sier noe om hvor betydningsfulle stemmer politikerne i fylkestinget har fått - og våre, innbyggernes, mulighet til å påvirke utviklingen gjennom å være våkne for de politiske prosessene.

Midlene Vestfold har til rådighet til veiene blir som lommerusk. Det er hyggelig å få lov til å handle, om man har noe å handle for...Det anslås at veier i forfall i Vestfold ligger på over 500 millioner kroner. Tanken går lett til den uløselige gordiske knute fra mytologiens verden. For med årlige 80 millioner til rådighet strekker ikke pengene langt. Når avdelingsdirektør i Vegvesenets region sør, Tore Kaurin, opplyser at investeringsbehovet ligger på mange hundre millioner til nye veier, er politikernes prioriteringer vanskelige – og behovet for løsninger som bomveger eller andre spleiselag dessverre uunngåelige.

Vestfold har transportproblemer i Tønsberg, Nøtterøy skriker etter en bedre forbindelse. For ikke å snakke om behovet for ny vei til Kodal, Hogsnesbakken og andre steder som skriker etter en bedre standard. Var veiene vi fikk en ansvarsfraskrivelse, eller et oppriktig ønske om bedre veier i regionene? De fleste av oss har tatt innover seg at bomavgifter må til, men vi kan ikke bære hele transportutviklingen i en vekstregion - som tross alt til sammen utgjør landets femte største by, i antall og folketetthet. Det handler om å ville det, ønske det og gjøre det.

Å gi en krone til en tigger hver dag, hjelper ikke stort. Det gjør heller ikke 80 millioner til vestfoldveiene i året.

Marianne Henriksen
Redaktør