Med rett til å velge

”Sett i forhold til forbruk av landbruksvarer importerer Norge om lag 50 prosent regnet på kaloribasis.”

Ikke så rart kanskje – når det generelt er slik at det usunne har lavest importvern, det sunne høyest. Ja, lesing av dokumenter signert byråkrater og politikere har sine side. Innimellom sågar sin morsomme side. Som i sitatet over, der landbruksdepartementet ønsker å vise hvor stor importen av matvarer er blitt.

I gruppen av varer med høy toll finner vi landbruksvarer der det er norsk produksjon med såkalt beskyttelsesbehov. Her listes opp kjøttprodukter, meieriprodukter, korn, bær og grove grønnsaker med mer. Importen til Norge av disse produktene blir altså begrenset som følge av høy toll.

50 prosent kaloriimport, men jammen er det fortsatt mangel på smør fra Tine både her og der i våre ellers så gode Vestfold-butikker. Sånt får ikke jeg til å henge på greip. Men det er vel slik, at smørmangel henger sammen med at markedet er regulert – slik at mangel på konkurranse gjøres i den hensikt å beskytte et monopol. For i melkemarkedet har Tine monopol på kjøp av råmelk fra melkebøndene.

Melkebøndene selv mener at mangelen kunne ha vært unngått ved å få økte melkekvoter, mens Tine skylder på nedgang i melkeproduksjonen og en større økning enn forventet i etterspørselen etter smør. I vårt land leverer Tine mer enn 90 prosent av det smøret vi bruker, men klarer likevel ikke å beregne forbruket. Dersom det skulle stemme at smørmangelen oppstår fordi nordmenn nå er på lavkarbodietter, så er dette en trend som har vært påtagelig såpass lenge at smørmonopolisten burde ha sett det komme.

Er det noe den fortsatte smørmangelen viser, er det at Tine ikke har klart å gjøre en av sine viktigste jobber, nemlig å sørge for at norske forbrukere har tilgang på det smøret de trenger.

Med monopol følger et særskilt samfunnsansvar. Det har ikke Tine vist i denne saken. Tiden er overmoden for å ta en diskusjon på om Tines roller som markedsregulator og hovedleverandør bør skilles.

Det er både forbrukernes og handelens interesse å ha et mest mulig effektivt system og godt vareutvalg. Og butikkene er blitt bra, i både vareutvalg og service. Det er dermed ingen grunn til å regulere butikker eller matkjeder mer.

Jeg finner det derfor merkelig at NHO av alle, går inn for å lovregulere forholdet mellom leverandørindustrien og handelsleddet i dagligvarebransjen. At leverandørindustrien ønsker seg noe slikt, er forståelig. Den har åpenbar økonomisk interesse av det. Men det gavner neppe deg og meg som sluttbruker. Heller ikke Justisdepartementet og Konkurransetilsynet har støttet forslaget om en slik ny reguleringslov.

Det NHO og LO derimot burde jobbe for, er å fjerne helt eller delvis importtollen på matvarer. Flere reguleringer som gavner monopolene, skaper ytterligere barrierer – som igjen i praksis rammer mange fattige land, hvis fremste vare er landbruk.

For oss som forbrukere ville prisen gå ned, grensehandel minske og i større grad holdes ”innenlands”. Tollen på import av kjøtt og meieriprodukter bør reduseres eller fjernes helt, da fjernes også smørkøen. Lavkarbo eller ei, vi fortjener bedre. Jeg vil ha smøret mitt tilbake. Nå er jeg lei av å ty til hollandsk eller fransk vare for å få Sandefjorsmør til torsken.