Vil hjelpe eldre deprimerte

Norges Forskningsråd har bevilget 4,7 millioner kroner til internasjonalt prosjekt om eldre og depresjon. Professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold leder prosjektet.

Forrige uke ble vi igjen minnet om at eldre og ensomme ofte går i glemmeboka. En 65 år gammel kvinne ble funnet død i borettslagsleiligheten sin på Nøtterøy etter å ha ligget død i fire måneder.

Dessverre er det ikke første gang vi hører om slike hendelser, selv om det setter en tankevekker i mange av oss.

Utsatt gruppe

– Det er ofte ikke like synlig at eldre personer er deprimerte som hos yngre mennesker. Eldre mennesker kan derfor slite med depresjon i lengre tid før det blir oppdaget, sier Førsteamanuensus Erna Lassenius ved Høgskolen i Vestfold. Hun skal sammen med førstelektor Anne Lyberg og professor Elisabeth Severinsson gjennomføre det tre år lange prosjektet som har fått navnet

“Organisering av tjenester for personer med kroniske lidelser – Implementering og koordinering av omsorgssystemer i primærhelsetjenesten for deprimerte eldre mennesker”.

Ny modell gir håp

I korte trekk dreier prosjektet seg om at man har en modell som tidligere har vært utprøvd i flere andre land. Denne kalles Chronical Care Model (CCM)

– Det primære målet for prosjektet er å undersøke om innføring av denne modellen for deprimerte eldre personer i kommunen kan forbedre deres psykiske helse, forklarer professor Severinsson.

Prosjektet har tre mål:

• Å identifisere de erfaringer deprimerte eldre personer og deres familiemedlemmer har når det gjelder helse og omsorgssystemet.

• Å implementere modellen CCM gjennom tverrfaglige team i helse- og omsorgssystemet.

• Å evaluere kvaliteten på omsorgen i CCM.

Internasjonalt prosjekt

Prosjektets ledes av Senter for kvinners, familie og barns helse, Institutt for Helsevitenskap, ved Høgskolen i Vestfold med professor Severinsson i spissen, i samarbeid med et tverrfaglig team fra norske og internasjonale institusjoner. Foruten representantene ved HiVE, består forskergruppen av førsteamanuensis Anne Lise Holm ved Høgskolen i Stord/Haugesund, Doktor Ingela Berggren, Högskolan Vest i Trollhättan, Sverige og professor John Cutcliffe, University of Maine, USA.

Vil intervjue deprimerte

I løpet av våren skal Anne Lyberg intervjue eldre mennesker med depresjon og deres pårørende i Vestfold. Hun har lang erfaring som psykiatrisk sykepleier og har god kjennskap til denne målgruppen.

– Det er selvsagt helt frivillig om man ønsker å delta i denne undersøkelsen eller ikke, legger hun til. Det er i hovedsak fem ting hun vil spørre om:

• Hva er pasientenes erfaringer med sine psykiske helseproblem?

• Hva er pasientens og familiemedlemmenes erfaringer med helse og omsorgstjenestene?

• Hvordan kan organisering av kroniske sykdomstilstander føre til forbedring av depresjonen?

• Hvordan kan en forbedre strategier som kan støtte pasienters egne muligheter til å administrere sin sykdom?

• Hvordan ser helse og omsorgssystemet ut for pasienten?

Økt livskvalitet

Elisabeth Severinsson, Erna Lassenius og Anne Lyberg som alle er utdannet psykiatriske sykepleiere og har drevet med forskning i mange år, håper at prosjektet kan føre til en kvalitetsheving på tjenestetilbudet.

– Prosjektet vil bidra til ny kunnskap om samarbeid mellom ulike tjenester for mennesker med psykiske helseproblemer. De som har fordeler av forskningen er personer som lider av depresjon og deres familier, personell som arbeider i primær og kommunal helsetjeneste, psykiatriske sykepleiere, ledere på ulikenivå og politikere, sier professor Severinsson.

– Forskningen vil bidra til ny kunnskap på både individuelt nivå og samfunnsnivå og bidra til å informere politikere. Forskningen vil i tillegg gi ny kunnskap om hvordan man kan forbedre helse og omsorgssystemene og derfor føre til et bedre liv for mennesker med psykiske helseproblemer, forsetter hun.

Prosjektet vil også ta for seg kjønnsulikheter i samfunnet, omsorg på ulike områder i forhold til kronisk sykdom, fokusere på behov for emosjonell støtte, mestring av dagliglivet og hvordan personene tilpasser seg det å eldes.