Skrev et barns viktigste bok

– Når jeg ser annonsene i avisen hvor de lyser etter nye fosterhjem, får jeg helt vondt i hjertet, sier Fyhn-Pettersen, som selv har svært variert erfaring med barn.

Hun jobber fulltid i barnehage i Larvik, har to barn selv, hvorav det ene er adoptert fra Etiopia, har hatt ett barn i fosterhjem og ett barn i beredskapshjem. Også har hun skrevet bok for de aller minste, om det å flytte i fosterhjem.

Egne erfaringer

– Pappaen min var fosterbarn, sier Ritva, og forteller at hun alltid har hatt øyne og ører åpne for andres erfaringer med fosterhjem. Hun vokste selv opp med en visshet om at pappaen hennes hadde fått et nytt hjem som spedbarn, samtidig som hun kjente sin biologiske farmor. Viktigheten av gode fosterhjem er noe Ritva kan snakke lenge om, og hun anbefaler varmt opplevelsen av å være fostermor.

(Saken fortsetter under bildet)

Ritva Fyhn-Pettersen er forfatterdebutant med en viktig liten bok, om et stort vanskelig tema. FOTO: Ingrid Aune Westrum

– Følelsen overfor et fosterbarn eller beredskapsbarn har for meg vært lik den jeg har for mine egne barn. Når barna bor hos meg er de ”mine”, forklarer hun, og blir litt blank i øynene.

Stoltheten og takknemmeligheten Ritva Fyhn-Pettersen uttrykker for barna hun har i livet sitt er svært sterk, og det er umulig å ikke kjenne på engasjementet hun nærer for barn. 

Måtte skrive selv

Boken ”Cornelia flytter i fosterhjem” er skrevet om, til og for, et barn Ritva Fyhn-Pettersen selv hadde i beredskapshjem i 7 måneder. Da barnet skulle flytte i permanent fosterhjem, lette Ritva med lys og lykte i bibliotekets hyller etter relevant litteratur, som kunne hjelpe barnet med å forstå situasjonen bedre. Resultatet var nedslående.

– Det lille jeg fant på biblioteket ville jeg ikke lese for barnet. Jeg fant noe om å flytte på barnehjem, og noe for større barn enn ”mitt” og det meste hadde et veldig negativt fokus, forteller Fyhn-Pettersen.

Løsningen ble dermed å ta saken i egne hender. Et hefte med enkel, forklarende tekst og ”blide” illustrasjoner, tegnet av Ritvas mor, Mette Fyhn, ble til i ukene før barnet skulle flytte fra Ritva og familien hennes.

– Før jeg leste heftet for barnet, viste jeg det frem for saksbehandlerne i barnevernet. Man er jo så redd for å gjøre noe feil eller trå galt, forklarer Fyhn-Pettersen. 

Heldigvis var saksbehandlerne helt med på notene, noe som ble understreket da tårene rant under opplesningen, og beredskapsmoren kunne med trygghet formidle teksten og bildene i heftet for barnet.

– Barnet responderte sterkt på historien, og knyttet seg veldig til hendelsene det selv hadde vært med på. Det refererte stadig til boka, og barnevernet sa i ettertid at den betydde alt i forbindelse med flyttingen til fosterhjemmet, smiler Ritva, og legger til at barnet har det veldig bra. 

Fra hefte til bok

At heftet skulle bli til bok, var imidlertid ikke en del av planen. Ritva Fyhn-Pettersen er medlem av en skrivegruppe, sammen med Myriam H. Bjerkli i Liv Forlag i Larvik, som oppdaget det viktige heftet Ritva hadde ”begått” og det ble dermed Liv Forlag som står bak utgivelsen.

 – Jeg var egentlig fornøyd med utfallet av heftet, og syntes det hadde fungert utmerket til det formål det var ment til, men at det potensielt kan hjelpe mange flere enn kun ”mitt” barn, er bare helt fantastisk. Det er jo litt rart at heftet nå er blitt til bok og at den lever videre utenfor meg og min kontroll, sier Ritva.

(Saken fortsetter under bildet)

”Cornelia flytter i fosterhjem” er basert på en selvopplevd historie, og var til stor nytte for barnet den opprinnelig ble skrevet til. Nå skal boken nå ut til alle som behøver den, og trykkes i et andreopplag på 5500 eksemplarer. FOTO: LIV Forlag.

Hun poengterer at boken er bearbeidet i forhold til den første nære og personlige historien.

Første opplag var på 500 bøker, og nå har Stiftelsen Scheibler i Oslo, ved nestleder Kaci Kullman Five, som støtter konkrete prosjekter med hovedvekt på sosiale tiltak, valgt å støtte et nytt opplag på 5500 eksemplarer.

 – Stiftelsen Scheibler fikk en søknad fra forlaget om økonomisk støtte til distribusjon av boken slik at den blir kjent i fagmiljøet og blir tatt i bruk der det er behov for den. Denne søknaden har vi sagt ja til fordi vi mener boken er viktig. Vi har gjennom årene også støttet andre tiltak innen fosterhjemssektoren, skriver Kaci Kullman Five i en e-post til Vestfold Blad.

Kanskje flere bøker

Ritva Fyhn-Pettersens viktige erfaringer i kombinasjon med evnen til å skrive for barn har kanskje åpnet en ny dør? 

 – Jeg har gått på skrivekurs, og da min eldste sønn gikk i 2.klasse skrev jeg en historie som vi leste for klassen hans, om hvordan livet hans var i Etiopia, før han ble adoptert av oss og flyttet til Norge. Den historien fikk jeg veldig fine tilbakemeldinger på. Også har jeg alltid puslet med dikt, og jeg likte å skrive stil på skolen, sier Ritva beskjedent, og legger til at hun er litt ubekvem med fokuset på egen person, men må innrømme at hun tross alt liker å skrive, og at hun i grunn skriver så smått på noe om en liten grønn frosk…