Når etiske prinsipper forsvinner i personangrep

Marianne Henriksen, slik jeg kjenner henne, er en flittig og flink redaktør. Jeg har i så måte ingen interesse av billig polemikk i denne saken, men i sin kommentar publisert på nett 19. januar blander hun viktige prinsipper og personangrep på en måte som ikke er en profesjonell redaktør verdig. Noen svar fra meg er derfor påkrevet.
 
Jeg tillater meg å legge karakteristikkene til side, og vil konsentrere meg om fakta.

LES OGSÅ: Hvorfor lyver Tønsbergs Blad?
# 15. desember i fjor ringte Tønsbergs Blad til styreleder Sverre Aamodt i Vestfold blad for å få vite hvem som eier publikasjonen han er ansvarlig utgiver for. Den informasjonen ble vi nektet fordi han mente det ikke var av interesse for leserne. Vi har altså ikke hevdet, slik Henriksen feilaktig påstår, at redaktøren har skjult noe som helst. Men bladets styreleder og ansvarlig utgiver forsøkte altså det. I en kommentar har jeg forsøkt å påpeke hvor problematisk det må være å operere som redaktør i en avis der ansvarlig utgiver fremmer hemmelighold fremfor åpenhet. I den forbindelse har jeg vist til  Vær varsom-plakatens bestemmelser om krav til uavhengighet. Vær varsom er altså presse-Norges etiske regelverk. Norske medier skal slåss for åpenhet på vegne av sine lesere. Da kan vi ikke møte krav om åpenhet, med hemmelighold. Det er nemlig ikke redaktøren Henriksen som har definisjonsretten på hvorvidt Vestfold Blad er en fri og uavhengig avis. Det er det leserne som har. Og hvordan skal leserne ta stilling til dette uten å få vite hvem eierne faktisk er? Dette er for øvrig et syn jeg har støtte for av generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. En nestor i presseetikk. Dette er problemstillinger Henriksen virker å ha reflektert for lite over.
 
# Vi har stilt spørsmål ved Vestfolds Blads reelle uavhengighet på bakgrunn av bladets eierskap. Men vi gjør det også på bakgrunn av det faktum at avisen har trykket 175 artikler fra Brunstads hofforgan Stokkeforum.no.  At Henriksen sammenligner dette med stoffutvekslingsavtaler mellom aviser i andre mediekonsern, er etter min mening et etisk bomskudd. Stokkeforum er ingen uavhengig aktør, men et organ for en stor næringslivsaktør. Denne ordningen er å sammenligne med en eventuell avtale om stoffutveksling mellom Tønsbergs Blad og Esso på Slagentangen, Jotun eller Grenland Group. Eller LO for den sakens skyld. Det vil selvfølgelig aldri skje – nettopp fordi vi verner om vår integritet og uavhengighet.
 
# Jeg registrerer at Henriksen forsøker å mistenkeliggjøre Tønsbergs Blads motivasjon for å skrive om Vestfolds Blads eiere ved blant annet å blande religion inn i sin argumentasjon. Vi har ikke skrevet noe om religion. Det er vi heller ikke opptatt av i denne sammenheng. Tvert imot, har jeg på kommentarplass argumentert med at det er flott at personer med tilknytning til BCC velger å bruke ressurser på aviser. Norge trenger flere medieeiere, men de må være gode eiere.  Og gode eiere må være åpne. Det er dessuten viktig i denne saken at BCC, gjennom sin størrelse, er en betydelig politisk og økonomisk maktfaktor  i vårt distrikt. Med det følger ansvar. Med det følger også betydelig fokus fra medier, som har som primæroppgave å kikke makthavere i kortene.
 
# LO blir kanskje en medeier av Tønsbergs Blad i fremtiden. Også det forsøker Henriksen å mistenkeliggjøre. Det er selvfølgelig lov til å være skeptisk til LO som eiere. Den debatten er da også tatt i Tønsbergs Blads egne spalter, sågar på initiativ fra redaksjonens ledelse. Jeg minner imidlertid om at Tønsbergs Blads eierskap er åpent tilgjengelig, og ikke minst: Ingen i TB-systemet forsøker å skjule sitt eierskap. Tvert imot, vi ønsker en fri og åpen debatt om dette.
 
# Når alle argumenter er brukt opp, går Henriksen til angrep på min moral. På bakgrunn av et jobbintervju flere år tilbake i tid, mer enn antyder hun at jeg er villig til å strekke mitt forhold til presseetikken for å vinne den daglige nyhetskampen mot konkurrenter i oslopressen. Jeg må vedgå at jeg dessverre ikke husker dette intervjuet, men la meg minne om at Tønsbergs Blads aldri er felt av Pressens Faglige Utvalg (utvalget som skal overvåke og forvalte norsk presseetikk) for ting vi har trykket i min redaktørtid. Det viser kanskje at mitt forhold til presseetikken ikke er så lemfeldig som Henriksen mener å vite? Jeg vil også minne om at Tønsbergs Blad har kjempet for presseetiske prinsipper helt opp til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Og vunnet.
 
Avslutningsvis vil jeg igjen avvise at Tønsbergs Blad lyver. Våre fakta er godt dokumenterte og jeg ønsker alle som har behov for å etterprøve vår journalistikk velkommen til vårt mediehus. Det er bare å ta kontakt.

LES OGSÅ:  – Har aldri blitt utsatt for press eller styring i mitt redaksjonelle virke