SAMTALE: Bente Eng var med på å starte opp SOS-tjenesten. Hun så hvor vanskelig det var å få hjelp da hun selv hadde psykiske problemer, og hun er fortsatt med blant de frivillige som snakker med og hjelper dem som har det vanskelig.

Medmennesker med innsikt

På «Huset» i Larvik gir noen av brukerne av sin egen fritid for å hjelpe andre med psykiske plager.

Mathea Skaalvik Pihl - 27.04.2011 kl. 06:55

Åtte personer deler hver eneste helg og hver eneste røde dag i kalenderen mellom seg. Fra fredag ettermiddag og til mandag morgen har de frivillige vakter sammen to og to der de bemanner en SOS-telefon for de av Larviks innbyggere som sliter med psyken utenom kontortida. Driverne er selv brukere på «Huset», et kommunalt drevet treffsted for mennesker med psykiske problemer.

– Vi prater på telefonen, vi kan komme hjem til folk eller følge dem til for eksempel legevakt eller innleggelse. Det er forøvrig ganske høy terskel for å bli lagt inn, så for de som ikke er syke nok til det, men for dårlige til å være hjemme, har vi også to akutthybler her, det er bare vi fra Husets SOS som kan legge inn folk der, forteller Unni Gro Meyer Andresen.

AKUTT: For de som ikke er syke nok til å bli innlagt, men for dårlige til å være hjemme, kan frivillige Unni Gro Meyer Andresen og Jarle Haugen tilby akutthybler. Her er det bare Husets SOS-tjeneste som kan tilby plass, ikke andre fra kommunen eller legevakta.

Egne erfaringer

SOS-tjenesten ble startet for ti år siden, for at brukere skal hjelpe brukere. Det gjør terskelen for å ta kontakt lavere.

– Vi er brukere med livets erfaringer. De vet at vi vet, sier Unni Gro.

– Da trenger man ikke å bruke så mange ord. Og man trenger ikke å føle seg så alene, det er viktig å se at det er flere som kan ha slitt psykisk, sier Jarle Haugen, en annen av de frivillige.

Hjelp til selvhjelp

Jarle legger til at det også kan være en hjelp til selvhjelp for telefonvaktene.

– Det er veldig meningsfylt å kunne være der for andre. Det holder oss oppe og setter våre egne ting i perspektiv, mener Unni Gro.

I tillegg kan tilbudet være en hjelp for pårørende av psykisk syke.

– De vet at vi er her, det blir som et hvileskjær for de. Og vi kan jo også ta samtaler med de, det er ikke alltid nok veiledning til pårørende ellers, sier hun.

Forskningsprosjekt

Høgskolelektor Nini Persson holder for tiden på med et forskningsprosjekt på nettopp SOS-tjenesten ved Huset. Hun er psykiatrisk sykepleier og spesialpedagog og og har sett på flere sider av tilbudet.

– En av de tingene jeg har sett på er hva det gjør med de som jobber i tjenesten. Det er tøffe ansvarsområder, og på hvilken måte påvirker erfaringene fra SOS-tjenesten deres egen tilfriskning, er et av spørsmålene hun stiller.

Hun lar seg imponere av de frivillige.

– Jeg har stor respekt for jobben de gjør og den integriteten de viser, sier hun engasjert.

Hindrer innleggelser

Et annet område forskeren har prøvd å se på er hvor mye Huset og SOS-telefonen sparer samfunnet. Hun innrømmer at det er vanskelig å konkretisere eller tallfeste, men ut i fra det hun har sett mener hun det er betydelig. Hun minner om at innleggelser er en traumatisk opplevelse både for de psykisk syke og deres pårørende.

Hva skjer i dag?

Møt Beate Grimsrud

Konsert med Lavranskoret

Medmennesker med innsikt

SOS-Tjenesten

Mer fra Samfunn

Mest lest

Siste fra

Materialer hentes

lelighet nu!!!

Henry Mancini lp

leilighet ønskes!!

Båt gis bort

Båtplasser til leie

tirsdag 22. mai