Forbi jettegryter og kulturlandskap

Turen er lett å gå gjennom spennende landskap, over fine stier og veier i lun natur. 

Tønsberg kommune har sammen med Sem grunneierlag, Tønsberg og Omegn Turistforening, Tunsberg Historielag og Fylkesmannen i Vestfold etablert en rekke kulturstier. Det er laget små foldere med løypeinformasjon og kart over hver tur, og løypene er godt skiltet. Tilretteleggingen av turene har høy kvalitet, og er et forbilde for fylkets øvrige kommuner! 

Stiene er godt tilrettelagt, opparbeidet og merket. Folderen er informativ, og inneholder et kart som stemmer godt overens med stier og skilt. Dette er ingen selvfølge! Vi har gått turer andre steder hvor man lett kan gå seg bort.

På havets bunn

Turen begynner fra Slagen Idrettspark, og følger Studsrødveien et lite stykke, før den går inn til venstre. Vi kommer inn på lysløypa, og kommer etter hvert til et løypekryss. Her er det skiltet en avstikker til en jettegryte. Det er bare 150 meter å gå dit, og det som møter en er nokså fascinerende: Jettegryten er gravd rett inn i fjellsiden. Gryta er ikke så vid i åpningen, men den er nokså dyp.

(Saken fortsetter under bildet)

En bred, fin sti omkranset av løvtrær har fått navnet Kjærlighetsstien. I sterk kontrast til det harde arbeidet som en gang ble utført i myra rett ved.

Jettegryta ble gravd ut den gang fjellet lå på havets bunn. Virvler i sjøen dro med seg grus og stein som langsomt gravde ut hullet. På høyre side av denne gryta finner vi en mindre jettegryte som er formet som et vaskevannsfat. 

Torvskjæring

Turen passerer over Storemyr. Stien ligger høyere enn myra, og er dermed tørr og fin å gå på. En gang var dette arbeidsplassen til folk som skar ut torv til brensel. Saltverket på Vallø hadde etter 40 års drift brukt så mye trevirke til brensel at de måtte ty til torv. I perioden fra 1775 til 1814 ble det levert 77.000 lass torv herfra.

Etter at Saltverket var nedlagt hentet Vallø Glasverk torv til brensel. I perioder arbeidet 30 mann med torvskjæring i myra. Torv ble også brukt til å strø i stall og fjøs.

Kjærlighetsstien

Ute i myra går stien rett og fin. Kronene til løvtrærne henger over den brede stien, og skaper en naturlig portal – eller tunell. Stien har naturligvis fått navnet Kjærlighetsstien, i rak motsetning til det harde arbeidet som en gang ble utført her.

Ved Børønningen følger stien en gammel fegate. På hver side av den gamle veien er det lagt opp steingjerder som ledet folk og fe. Fegatene var vanlige før, men er ikke lenger så vanlige å se.

Turen går igjennom lettkupert kulturlandskap. Underlaget er jevnt og fint, og burde være fremkommelig for alle. Løypa er snaut syv kilometer lang, og lar seg gjennomføre på halvannen time.