Etterlyste norsk forskning på kvinnedrap

Da Vestfold politidistrikt og familievold-teamet arrangerte fagdag om barn som opplever vold i nære relasjoner sist torsdag, kom politimester Marie Benedicte Bjørnland med et hjertesukk i sin velkomsttale.

Foran et auditoriet fylt av folk som jobber med barn i Vestfold, i hovedsak fra barnevernet, krisesenter og familievernkontorer, pekte hun på hvor viktig det er for politiet å ha norsk forskning i bunnen slik at de kan bruke ressursene på de rette sakene.

Glemte kvinnedrap?

– Regjeringen skulle sette i gang forskning på hvem som dreper sine ektefeller, etter at VG slo opp over 70 kvinnedrap i 2007. Til nå er ca. 90 kvinner drept. Skal vi kunne forebygge trenger vi forskning i bunnen som er norsk, presiserer Bjørnland.

Hun forteller at Sverige har forsket på kvinnedrap, men at det ikke uten videre kan overføres til norske forhold.

– Forskningen her ligger fortsatt på is. Det vi mener er rettsdokumenter vi burde hatt tilgang til, nektes innsyn i begrunnet med at det er pasientopplysninger, sier Bjørnland.

Håp med SARA

Hun ser likevel et håp for bedre ressursbruk i politiet gjennom trusselvurderingsmodellen SARA (Spousal Assault Risk Assesment Guide), som er en utviklet i Canada på 90-tallet, men er tilpasset nordiske forhold. SARA er et pilotprosjekt politiet i Horten nå er med på.

– Vi håper at vi ved en systematisk og forskningsbasert metode evner å identifisere de individene - og familiene - hvor det er fare for potensielt livstruende vold, slik at vi kan iverksette tryggende tiltak, sier politimesteren.

Hun fremhever at det ikke er mulig å måle drapene som ikke er har skjedd, men at metoden som er adoptert fra Sverige også kan gi resultater her.

Våg å si i fra

Barns rettsvern og vår samfunnsplikt om å melde omsorgssvikt, enten vi møter barn i arbeidet vårt eller i privat sammenheng, sto sterkt i fokus på fagdagen.

Både Berit Driessen-Larsen og Eli Marie Wiig fra Borgestadklinikken pekte på dette i sine foredrag.

– Snakk med barna, og våg å ta det opp med foreldrene dersom dere mistenker at de ruser seg, var budskapet.

Advokat Rikke Lassen ga avklarende svar, og delte sin juridiske kunnskap med et publikum som tydelig viste at de fikk ny tro på rettsstaten Norge, og konkrete råd i hvordan de kan få rettsavgjørelser som er riktige for barnet de står overfor i konfliktfylte saker.

Deres erfaringer og råd til fagpersoner og allmennheten kan du lese mer om i neste utgave av Vestfold Blad.

Foreslår havarikommisjon

TAKKET AV: Berit Driessen-Larsen holdt sitt siste foredrag før hun pensjonerer seg fra jobben ved Borgestadklinikken. Eli Marie Wiig og Driessen-Lasren ga barna en stemme ved fagdagen til politiet.

“Opprett havari-kommisjon på hvert drap på kvinner!” lød det i en melding fra Krisesenter sekretariatet til regjeringen tidligere i våres.

Her skriver daglig leder i Krisesentersekratiatet, Tove Smaadahl, at i 2010 ble seks kvinner drept i Norge av en mann de hadde eller hadde hatt en nær relasjon til.

Tre måneder inn i 2011 har fire unge kvinner igjen blitt frarøvet livet av sin samlivspartner. Disse fire kvinnene etterlater seg tre mindreårige barn. Krisesentersekretariatet krever nå at regjeringen oppretter en havarikommisjon på hvert drap på kvinner.

Krisesenter sekretariatet mener at det er svært viktig å utrede om det har forekommet tidligere signaler som kunne haforhindret drap.

– Våre erfaringer viser at flere offentlige etater som skole, leger, politi, barnevernet og NAV ofte har visst om tidligere episoder med vold og trusler. Alle visste litt, men ingen tok tak i faresignalene. Utfordringen blir å finne ut når man skal melde og hvor man skal melde i fra, sier Smaadahl i pressemeldingen til Regjeringen.

Krisesentersekretariatet krever nå at regjeringen oppretter en havarikommisjon som skal gjennomgå hvert eneste drap på kvinner, begått av samlivspartner eller ekspartner.

Smaadahl mener en havarikommisjon vil kunne utrede forhold som antas å ha betydning for å forebygge disse drapene. Blant annet ved å kartlegge om offentlige myndig-
heter kunne ha gjort mer, ved å identifisere risikofaktorer og utvikle forebyggende tiltak.