Et godt liv med uhelbredelig kreft

I 2007 fikk Jan Otto diagnosen non-Hodgkin lymfom stadium fire. Bedre kjent som uhelbredelig lymfekreft i siste fase. 

Stokkemannen jobber til vanlig som kjølereparatør for Tine, og kan med god samvittighet skryte av at han enda ikke har tatt ut en sykedag på grunn av kreften. 

Forskningsprosjekt

Det startet med at Jan Otto hadde litt vondt i magen, og tok derfor etterhvert kontakt med lege. 

– Det viste seg dessverre at det var kreft. 

Jan Otto fikk behandling ved Radiumhospitalet i Oslo. Der var han med i et forskningsprosjekt som ble avsluttet i fjor. 

– Jeg får et antistoff som skal dra ut og kapsle inn kreftcellene. Etter fire behandlinger var all kreften borte fra beinmargen. Det er jo helt fantastisk, forteller Jan Otto på en enkel måte. 

Han vet at behandlingen kun er midlertidig, kreften vil slå tilbake, men foreløpig har det funket og han har sluppet unna cellegift. 

– Jeg har ikke hatt noen bivirkninger, og jeg lever jo et normalt liv, sier Jan Otto fornøyd. 

Ett år etter at han fikk kreft tok han for eksempel lastebillappen. Jan Otto forklarer at selv om han nå blir mer sliten enn før, er livet veldig bra. 

– Man lærer seg til å jobbe annerledes, og man setter mer pris på ting.

Ble hekta

– Jeg har ikke vært sykemeldt en dag på grunn av det, sier Jan Otto beskjedent. 

Vestfold Blad møter ham på Vestfold Golfklubb. I over ett år har han funnet både glede og trening ved golfbanen. Det begynte med at han ble invitert til å være med i golfturneringen ”Golf Grønn Glede” i fjor. 

Tiltaket er for personer som av ulike årsaker har særskilte behov, som for eksempel kreftrammede og deres pårørende, funksjonshemmede, personer med diabetes og hjerte- og lungesyke. 

Jan Otto bestemte seg for å prøve og tok samtidig med seg sine to sønner på 22- og 20 år. 

– Det var en ypperlig mulighet for å være sammen med sønnene mine, men det har også gitt meg god trening, forteller Jan Otto. 

Han og sønnene ble ”bitt” av golfbasillen og har i dag skaffet seg grønt kort og medlemskap ved Vestfold Golfklubb som ligger på Vear. 

Han forklarer at å spille ni hull holder for han, da han spiller rundt to ganger i uka. 

– Ni hull tilsvarer fire eller fem kilometer, og tar omtrent to timer.  Jeg hadde en 18-hulls runde her om dagen, da ble jeg helt utslitt, ler han. 

LES OGSÅ: Hele fylket tok et krafttak

Nytt kurs

I fjor deltok 14 deltakere med sine familie i golfturneringen ”Golf Grønn Glede” ved Vestfold Golfklubb. Jan Otto er ikke med i år, men han oppfordrer alle som er innunder målgruppen om å prøve.  

– Golf er virkelig noe jeg kan anbefale alle. Og det er ingen snobbeidrett. Golfen har gitt meg veldig mye. Det må bare prøves, sier Jan Otto.

Han presiserer spesielt at golf er en glimrende aktivitet for kreftpasienter. 

– Det er ikke så tungt. I fjor var det flere som hadde med seg både kone og barn, og det sosiale var veldig hyggelig og motiverende, forteller Jan Otto. 

Ved golfbanen på Vear er det igjen startet opp Golf Grønn Glede. Ifølge Golfforbundet kan de aller fleste kan spille golf. Det er en idrett som man kan starte med tidlig eller sent i livet. Golfens handicapsystem gjør at nybegynnere og etablere spillere kan spille sammen. 

Daglig leder ved Vestfold Golfklubb, Knut Gran, forteller at oppstart var onsdag forrige uke, men det er ikke for sent for å bli med.

På den første timen i forrige uke var det 19 deltakere som møtte opp.

– Golf har helsemessige gevinster, det er sosialt, man er med på en aktivitet på tvers av alder, kjønn og sosiale lag, sier han. 

Gran opplyser om at egenandelen for kurset er liten, rundt 300 kroner. Da kan du også bruke golfbanen utenom treningstidene. I tillegg får du låne utstyr. 

– For de som blir med vil konsentrasjonen og oppmerksomheten bli på golfen. Da har man fri fra det man vanligvis tenker på, man får hjernero og bygger opp energi.

LES OGSÅ: Scenefall avdekket kreft

LES OGSÅ: – Jeg kommer aldri til å bli gammel