– Det er fint å kjøre med traktor her!

–  Hva som er best med Sandefjord? At Frode bor på Fevang. Han har nemlig innmari mange traktorer, og jeg får lov til å sitte på med ham. Jeg skal jo ha alle mulige traktorer som fins når jeg blir voksen, jeg vet du. 

Det er ingen tvil om hva Christian Solberg skal ta seg til når han blir eldre. Og han har helt rett i at det er mange jorder å kjøre traktor på i Sandefjord. Nærmere bestemt er nesten 30 prosent av kommunens areal dyrket mark.

Klare for overnatting

På Rønn ved Helgerød, helt nord i Sandefjord Kommune, holder 36 barn i alderen 3 til 6 år til i særdeles landlige omgivelser. Barnehagen er en av Sandefjord 34 private barnehager, og eies og drives av Solveig Steen-Firing som har drevet barnehage på Helgerød i 25 år. Når Vestfold Blad kommer på besøk, skal årets høydepunkt for førskolebarna avvikles. Det er nemlig tid for overnatting i barnehagen!

(Saken fortsetter under bildet)

Snart er Ingrid Andrea Johannessen (t.v.) og Pernille Baan Eftang skolejenter på henholdsvis Gokstad og Helgerød barneskole i Sandefjord.

 – Vi begynner på skolen til høsten. Det er derfor vi ikke får lov til å være i barnehagen mer, forklarer Ingrid Andrea Johannessen (6), allerede iført pysj, og med kveldens første tannpuss vel overstått, selv om verken middag eller dessert er inntatt ennå. 

Rumpetroll og kuer

 – Overnatting i barnehagen er veldig stort, og vi har ladet opp til dette lenge nå. Det er første gang jeg skal sove over i barnehagen også, men jeg har fulgt mine egne barn til overnatting i denne barnehagen flere ganger, så de mente det var på tide at det var min tur nå, ler førskolelærer Ingunn Johnsen. 

(Saken fortsetter under bildet)

Eva Lill Hammelow-Berg (t.v.) har fått låne pappas sovepose, og er overbevist om at hun har den største soveposen i hele barnehagen. Kine Kierkegaard og Fanny Gabrielli Ødegaard (t.h.) gjør seg også klare til overnatting.

Overnattingen foregår i ei gamme som brukes året rundt, og er et fint sted å søke ly og varme seg litt på kalde eller våte dager. Barna på Rønn er nemlig ute store deler av dagen, med nabogårdens kuer gressende på kloss hold, og fine turområder rett utenfor gjerdene.

 – I fjor ”plukka” vi rumpetroll i froskedammen, som vi tok med hjem til barnehagen. Noen av dem ble nesten til frosker, men så døde de, forteller Pernille Baan Eftang (6).

Mangfold og samspill

Førskolebarna som spretter omkring, tydelig klare for alt som skal skje denne kvelden, forteller innimellom hopping på luftmadrassene sine, at de som går på Rønn skal begynne på Gokstad, Unneberg og Helgerød skole.

 – Det kommer litt an på hvor de bor, kan Pernille opplyse om. 

Selv skal hun begynne på Helgerød, og gleder seg til det, for der går storesøsteren hennes fra før. Pernille tror nok at det blir litt gøy og litt kjedelig å gå på skolen, også skal hun ganske sikkert fortsette å gå på skøyter, og kanskje begynne på turn. 

(Saken fortsetter under bildet)

Eier og styrer Solveig Steen-Firing, demonstrerer osteraspen for Jesper Erlandsen og Iver Nymo.

 – Jeg er nemlig veldig flink til å slå hjul. Vil du se? Spør Pernille, og legger til at hun har jo gått på dans, så det er kanskje ikke så rart at hun er veldig god på å slå hjul, siden hun har øvd på det i mange år. 

Samspillet mellom lokale lag og foreninger, og barnehage, er noe av det eier Solveig Steen-Firing, setter stor pris på. 

– Satsning på mangfold er viktig, og den store satsningen som har vært på privat utbygging i Sandefjord, har gjort at mangfoldet er blitt større. Vi ønsker å samarbeide med og bruke nærmiljøet rundt oss, vi må spille på hverandre. Idrettslag, kirker og grendelag samarbeider godt med barnehagene i hele byen, forteller Steen-Firing.

Sukker i blodet

– Vi skal ha taco, og litt pasta og pølser! Det er det vi som har bestemt, forteller Ingrid Andrea, og fortsetter, nå hviskende:

 – Og etterpå skal vi ha godteri! Jeg vet hva vi får, for jeg og Nathalia var med til butikken for å handle siden vi skulle besøke Gokstad skole akkurat den dagen.

Hun smiler lurt og røper at det i alle fall er noe surt i godteposene.

Hele førskolegruppa er nå i full gang med å lage mat. Det kuttes agurker, tomater, ost, salat og paprika. Noe forsvinner på bakken, noe i munnen og en god del havner i små skåler. 

(Saken fortsetter under bildet)

Oliver Gundersen Lager var uheldig og skar seg i fingeren, men var like blid.

 – Oi, nå skjærte jeg meg! Oliver Gundersen Lager (6) viser frem en blødende finger før han putter den i munnen.

 – Åssen smakte det? undrer sidemannen.

 – Ganske salt, svarer Oliver.

 – Hm, var det ikke søtt? Det er sukker i blodet vet du, sier Sander Hasle Varild (6).

 – Ja, blodsukker! repliserer Christian.

Alle rundt bordet nikker samtykkende, og er enige i at det er litt rart at blodet smaker salt når det er så fullt av blodsukker.

Plutselig kommer en plastret Oliver smygende inn til barnehagestyreren, som legger siste hånd på tacomåltidet.

 – Du Solveig, skulle ikke egentlig jeg få rispe ost?

 – Jo visst, vi må prøve litt forskjellige ting, sier Solveig, og hjelper Oliver med osteraspen.

Spikkesertifikat

For tiende år på rad deler Knut Abrahamsen høytidelig ut spikkesertifikat på Rønn. Hver vinter holder Knut male- og spikkekurs i låven. Spikkekursene er forbeholdt førskolegruppa, og Knut husker selv hvor stort det var å få et bevis på at man hadde gjennomført noe som barn.

 – Selv femti år etter kjenner jeg den stolte følelsen jeg fikk av å motta et diplom eller et merke, så spikkesertifikatet er viktig, smiler Knut og legger til at det dessverre ikke er mulig å kjøre bil med akkurat dette sertifikatet. 

Det har det nemlig kommet spørsmål om.

(Saken fortsetter under bildet)

Et ivrig kokkelag deltar i tilbredelsen av kveldens festmåltid: Taco!

Hver og en ropes opp av Knut, og etter konsentrerte håndtrykk og entusiastisk applaus fra resten av gruppa, begynner tydelig det omdiskuterte blodsukkeret å falle.

 – Kan vi gå inn i sengene våre nå?

Planen for kvelden er klar. Det skal spises taco, pølser og pasta, og til slutt er det jakt etter godteriet, hvor barna må følge ledetråder og løse oppgaver for å komme frem til skatten.

 – Vi skal nok spise godteri og være våkne hele natta, tror jeg, avslutter Pernille fornøyd.