Barnehage uten leker, skole uten lekser

Du må være lokalkjent for å finne fram til Holmestrand Internasjonale Montessoriskole. Den ligger godt bortgjemt på fjellet. Ingen skilt viser at det ligger en liten skole og en barnehage her, men tar du inn til venstre etter Byggmakker, får du etter hvert øye på tre lave bygninger. Den første bygningen heter Barnas Hus, og er en Montessoribarnehage med 43 barn. De to andre bygningene består av skolen som til sammen har 54 elever fra 1. – 7 klasse.

Eldre hjelper yngre

Holmestrand Montessoriskole er en idealistisk grunnskole drevet etter Maria Montessoris pedagogiske prinsipper.

– Dette innebærer blant annet at vi har aldersblandede grupper hvor eldre barn hjelper yngre, og hvor det alltid er noen å se opp til og strekke seg etter, forteller rektor, Angelina Christiansen.

Her lærer barna engelsk allerede i barnehagen, og det skal være minst en engelsktalende pedagog i hver gruppe, fortsetter hun. Angelina er født og oppvokst i Bergen, med en norsk-amerikansk mor og en iransk far.

– Det man lærer før man er seks år er uanstrengt læring, denne perioden kaller Maria Montessori for “det absorberende sinn”. Derfor er det en fordel å kunne tilegne seg flere språk som barn, sier Angelina.

Gikk på Steinerskolen

Rektor Angelina Christiansen gikk selv på Steinerskolen Paradis i Bergen og måtte ta to busser hver vei for å komme til skolen. Hjemme i Fyllingsdalen hadde hun likevel lekekamerater selv om hun ikke gikk sammen med disse på vanlig skole.

– Det er mange foreldre som kvier seg for å ta barna vekk fra nærmiljøet. Men det er ofte ikke så problematisk som folk tror. For min del syntes jeg det var helt strålende å ha et miljø på skolen og noen andre lekekamerater hjemme. Men foreldrene må nok i større grad innstille seg litt på å ta med barn hjem og det kan bli litt ekstra kjøring av og til, sier Angelina. For hennes del gikk overgangen til vanlig ungdomsskole smertefritt, og hun fulgte etter hvert i farens fotspor, og ble ingeniør i automasjonsteknikk.

Skiftet yrke

Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med montessoriskolen, og ble i første omgang innhentet som administrativ hjelp. Hun fikk stor sans for skolen og har siden tatt både rektorskolen og montessoripedagogikk. Begge barna hennes går på denne skolen, men den eldste som går i 7. klasse gleder seg til å begynne på en vanlig ungdomsskole og bli kjent med flere.

– Miljøet her er ikke så stort, men jeg er ikke bekymret for at hun ikke skal klare seg når hun skifter over til ungdomsskole, verken faglig eller sosialt. Mange lurer på dette med nasjonale prøver. Vi er for små til å kunne offentliggjøre resultatene, men i Drøbak har de nasjonale prøvene gitt minst like gode resultater som ved en vanlig skole, forteller Angelina Christiansen.

Selvstendighet

På 0 – 3 års avdelingen Solskinn er alt tilpasset barnas størrelse. Her er det ikke tripp-trappstoler, men små stoler og bord. De har vanlige små glass i stedet for tutekopper og tåteflasker. Barna smører maten selv og vasker opp bestikk og tallerkener selv ved små benker og vasker. Det er også en spesiallaget bro der de små barna trygt kan øve seg på å gå i trapper og oppoverbakke. Barna får øve på praktiske og dagligdagse gjøremål, som for eksempel å pusse vinduer, helle, øse, pusse nese og vaske hender. Utsagnet ”Hjelp meg å gjøre det selv” befester den grunnleggende tanken i montessoripedagogikken at ingen kan lære en annen noe. Barn trenger hjelp for å lære, men hvert individ må foreta selve innlæringen selv.

HJELPER TIL: Barna lærer å hjelpe til med praktiske gjøremål.

Mestringsfølelse

På avdelingen Måneskinn, som er for barn i alderen 3 – 6 år, presenterer de voksne først de praktiske hverdagsaktivitetene og lar barna holde på med disse en god stund før de går videre til matte og lese/skrivearbeider. De fleste av hverdagsaktivitetene er med på å forberede hjernen og hånden på lese/skrive og matteaktiviteter som kommer.

Rommene er inndelt i områder etter tema: praktisk liv, språk, sensorisk, geografi og kultur, kunst og matematikk. Barna velger hva de vil holde på med og øver så mange ganger de vil. I hyllene finnes blant annet små brett der man kan øve på å knyte lisser, øve på borrelås, glidelås og knepping. Det er også små strykejern, og barna her får bruke kniv og skjære opp frukt i stedet for å leke med plastikkmat og lekebestikk.

Myter om Montessori

Det finnes mange myter om Montessori og det å ha barn i en slik barnehage eller skole. Ting kan virke litt annerledes og spesielt for dem som aldri har satt sine ben i en montessoribarnehage før. Barna her er vant til å bli observert, og for dem som ønsker å vite mer om hverdagen i en montessoribarnehage kan man avtale en dag der man selv kan komme og observere.

Maria Montessori sa det slik: ”Montessori passer for alle barn, men det passer ikke for alle foreldre”.

Internasjonalt miljø

Janne Hjelmtvedt fra Holmestrand har barn på HIM.

– Vi liker at det er internasjonalt miljø. Barn og ansatte fra flere land gjør miljøet levende og inspirerende. Karen Johanne som går i montessoribarnehagen, har verdens beste barnehage med et supert personell. Eirik Johannes har gått på montessoriskolen i seks år. I hans klasse er det få elever, men i og med at flere trinn er sammen har vi ikke følt det har vært noen utfordring.

Eirik Johannes har hatt med seg venner hjem etter skolen, og vært med andre hjem. Det er først i de siste årene han har søkt venner utenfor skolen. Han er en aktiv gutt og har deltatt på et håndballag, hvor han har mange venner som han ser på fritiden. I de siste årene har han nærmest “bodd” i Høgås alpinbakke hver vinter, og her har han også funnet mange venner. Vi har valgt å bo landlig så noe kjøring må vi jo regne med, sier Janne Hjelmtvedt. Hun har aldri angret på at hun valgte å ha barna her.

En lærerik skole

Preben Sand Aasen (24) fra Åsgårdstrand gikk i barnehage og hele barneskolen ved Jahreteigen Montessoriskole på Barkåker. I dag studerer han historie ved Høgskolen i Vestfold.

– Jeg ser tilbake på årene ved Jahreteigen Montessoriskole som veldig fine. Det var et godt sosialt miljø, noe jeg tror har vært med på å gjøre det lettere for meg å ta kontakt med andre siden i livet. Vi hadde en mer praktisk måte å lære ting på og vi ble gode i engelsk fordi vi hadde en del engelske og amerikanske lærere. Da jeg begynte på Kjelle Ungdomsskole var jeg veldig spent. Overgangen til ungdomsskolen gikk fint, selv om det var noe helt nytt. Jeg vente meg fort til det, sier Aasen.

– Når jeg får egne barn, er det stor sannsynlighet for at jeg vil at de skal gå på en Montessoriskole, sier han.

Klarer seg bra

Utdanningsdirektoratet har ikke noe forskning på Montesorri-elever som har begynt på vanlige ungdomsskoler. Heller ingen andre forskere Vestfold Blad har vært i kontakt med har kunnet si noe særlig om hvordan elevene i friskolene takler overgangen til en vanlig skole, der lekser og bøker står sentralt.

– Mitt inntrykk generelt er at elevene fra Montessori klarer seg bra, sier undervisningsinspektør ved Kongseik skole i Tønsberg, Kristin Kronstad, som har tatt i mot flere elever fra Montessoriskolen.

– Det ser ut til at de tilpasser seg godt selv om de ikke er vant med lekser, legger hun til.