Slik oppklarer de seksuelle overgrep

Telefonen ringer hos Anne Marie Utsi. På linjen får hun voldtektsmottaket, SO-mottaket i Vestfold. En 17-åring er blitt voldtatt på fest.

Senere ringer telefonen på nytt. Denne gangen er det en kvinne som har tatt mot til seg på vegne av et familiemedlem, som har kommet med alvorlige betroelser om seksuelle overgrep. Hva skjer videre?

Vi er på et kontor til enheten for seksuelle overgrep ved Vestfold Politidistrikt. Her møter vi Politiførstebetjent Anne Marie Utsi, som er koordinator ved SO-avsnittet, avsnitt for seksuelle overgrepssaker ved Vestfold politidistrikt, sammen med politiadvokat Lise Dalhaug.

De forteller hvordan avsnittet jobber for å oppnå en økende oppklaringsprosent for Vestfold. Oppklaring av saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn har steget til nærmere 100 prosent, selv om det ikke betyr at sakene har endt med en tiltale eller dom.

Også en henlagt sak kan være en oppklart sak. For eksempel kan grunnen til henleggelse da være at politiet finner det mer sannsynlig at et overgrep ikke har skjedd enn at det har skjedd, eller at straffeansvar bortfaller pga. jevnbyrdighet i alder og utvikling. Hver sak er unik og blir vurdert deretter. Kripos erfarer at overgrepssaker håndteres godt i Vestfold. (Se egne bokser for paragrafene i loven SO-avsnittet jobber med, sammen med statistikken for oppklaring).

Kriterier for suksess

– Det har stor betydning at vi jobber sentralisert i et team her i Vestfold, lokalisert i Sandefjord. Det gjør at den beste kompetansen er samlet og jobber med saker fra hele fylket. Åtte etterforskere og en egen jurist har sørget for bedre resultater enn landsgjennomsnittet. At det har vært mulig å jobbe slik, og få til resultater skyldes politimesterens prioriteringer. Det skal politimester Marie Benedicte Bjørnland ha all ære for, sier Utsi.

Suksesskriteriene Dalhaug og Utsi ser, er håndplukkede medarbeidere, en fast jurist å forholde seg til, for ikke å glemme engasjerte etterforskere som hele tiden har fokus på utdanning, kurs og oppdatering.

Avsnittet jobber i tett dialog med SO-mottaket, og har som mål at alle skal anmelde saker der de mener at et overgrep har funnet sted. Ofre skal ha tillit til at de blir trodd når de kommer i kontakt med politiet.

Dersom etterforskning og forklaringer ikke viser at et lovbrudd har funnet sted, er det ikke dermed sagt at det som føles som et overgrep ikke har skjedd.

Da kan kan det dreie seg om påstand mot påstand, rus og at mangel på hukommelse vil svekke saken i retten. At en som har begått overgrepet ikke har det samme synet på at noe var galt, kan også skyldes feil oppfatning av hva som er et overgrep.

Begrepsforvirring

– Vi møter gutter som ikke forstår at det å ha samleie med en jente som ikke er i stand til å gjøre rede for seg, i lovens forstand er en voldtekt. Vi møter også jenter som tror de har blitt utsatt for en voldtekt fordi de har hatt en uønsket seksuell erfaring eller opplevelse, sier juristen Dalhaug.

Derfor ser de et stort informasjonsbehov hos de unge, og ønsker at dette blir snakket mer om i deres hverdag. På skolen og rundt kjøkkenbordet, med fortrolige jevnaldrende venner og foreldre. Med åpnere samtaler kan det bli lettere for de unge å identifisere og passe på sine egne grenser, og å gjenkjenne risikosituasjoner.

– De må lære å ta vare på hverandre, forebygge og ta forhåndsregler. Det er uansett gjerningsmannen som er ansvarlig for hva som har skjedd, men det hjelper om du er lydhør for det du ser og hører rundt deg. Tør å gripe inn, tør å bry deg, er budskapet fra politietterforskerne til oss alle.

LES OGSÅ: Fikk det vonde fram i lyset

Sikrer spor

Hvordan jobber dere, konkret?

– Når vi får melding om en voldtekt gjelder det å sikre spor snarest. Da må vi få tak i gjerningsmannen så fort som mulig, for han er jo ”et vandrende åsted”, forteller Dalhaug.

Ellers jobbes det mye likt i saker som gjelder et ferskt overgrep, og overgrep som har skjedd tilbake i tid.

– Vi får en forklaring fra melder eller den utsatte. Det har vi et eget rom til med lyd- og bildeopptak. Vi er utdannet i å snakke med de vi møter. Tre av oss har et års ekstra utdannelse for avhør av barn, fordi det kreves at en ”særlig skikket person” skal foreta dommeravhør av barn. Da brukes det også lyd og bilde, og avhøret kan senere avspilles i retten ved en eventuell rettssak. Dette gjøres for å skåne barnet for belastningen det er å møte i retten, sier Utsi.

Her ser vi inn til avhørsrommet fra rommet vegg i vegg, som rommer opptaksutstyr. Avhørsrommet har privat preg, og SO-teamet legger vekt på at de som forklarer seg skal føle seg trygge.

Det gylne døgnet

Vi vises inn i et eget rom, et uformelt lite rom med privat preg. Her får den fornærmede i saken sitte og forklare hva som har hendt, gjerne med bistandsadvokat og/eller en annen tillitsperson til stede.

– I første fase av saken er det viktig å sikre mulige bevis. New York–politiet kaller det for ”the golden hour”, vi kaller det for det gyllne døgnet. Alt vi finner ut da gjør at vi står sterkere når saken skal prøves for retten. Det samme gjelder i akutte saker, som voldtekt. Da står det om timer, forteller Utsi.

Hun sier videre at ved akutte saker pågripes siktede så snart som mulig for å sikre spor og ta avhør, ved andre overgrepssaker kan politiet se det an – noen ganger hentes den anmeldte inn raskt, andre ganger ønsker politiet mer informasjon før et avhør. Kanskje skal flere avhøres før anmeldte hentes inn, kanskje må det flere avhør til av den fornærmede i saken? I sakene SO-avsnittet jobber med er omtrent halvparten av de fornærmede barn.

Prøver fakta

Dalhaug legger til at det jobbes for å kryssjekke alle opplysninger som kommer fram fra alle parter i saken. Tid og sted for overgrep, reiser, billetter, arbeidslister – ulike ting kan bekrefte bevegelser og mulighet for handlinger. En fast kriminaltekniker er tilknyttet teamet og gjør sine undersøkelser, i tillegg kan en sporhund fra Oslo hentes inn.

– Formålet vårt er å samle inn så mye informasjon som vi kan. Bevegelser på bankkonto, registrerte bompasseringer, telefonbruk – ut i fra forklaringen gir dette oss en videre plan for etterforskningen. Vi er alltid på jakt etter støttebevis, og kan jobbe opp mot et år før vi sender saken over til statsadvokatene som vurderer om det er grunnlag for tiltale, sier Dalhaug.

I Vestfold jobbes det parallelt med alle sakene, slik at ingen blir liggende i en bunke og vente på å bli etterforsket. Overgrepssaker blir meget grundigere etterforsket etter retningslinjer fra Riksadvokaten, bekrefter Utsi og Dalhaug.

Aktor er det offentliges stemme. Ikke offerets eller den tiltaltes. Det betyr at det foretas en fortløpende vurdering på om det er grunnlag for domfellelse, (sier Dalhaug).

LES OGSÅ: Tiltalt for seksuell omgang med mindreårig

Har bygd ny tillit

– Uansett hvem vi avhører, om det er fornærmede, overgriperen eller vitner, må vi skape et klima som gjør at den vi sitter med vil komme med informasjon til oss. Målet er at dialogen skal føre til etterrettelig informasjon, sier Utsi.

Etter saker der politiet har blitt kritisert for sine avhørsmetoder, og tilfeller av justismord, praktiserer politiet nå i stor grad en ny avhørsmetode kalt ”kreativ”.

– Noe måtte gjøres da det ble rettet berettiget kritikk til politiets avhørsmetoder etter for eksempel Fritz Moen-saken. Vi håper å ha bygd opp troverdighet vår, og lar det vi gjøre være etterrettelig ved grundig dokumentasjon, og gir andre mulighet til å etterprøve om informasjonen vi får er til å stole på. Bla. Fritz Moen-saken, falske tilståelser har gjort vitnepsykologi til et nytt forskningsområde, sier Utsi.

Løgn eller sannhet?

Hun forteller at påstanden om at løgn avsløres gjennom kroppsspråk er en myte.

– Løgn avsløres gjennom detaljert informasjon som vi etterprøver gjennom andre kilder.

Vi undrer på hvordan etterforskerne takler å holde seg saklig når sterke historier formidles. Utsi forteller at følelser ikke er et problem fra politiets side, i møte med et offer eller en gjerningsmann.

– Vi har fokus på faget vårt i avhør, vi kan ikke la oss rive med – det kan skade forklaringen vi tar opp. Ellers følger vi hverandre opp gjennom faste møter hver dag. Vi har stor takhøyde intern for hvordan vi reagerer på ting. Det er nok verre for de som sitter alene på et kontor, og ikke er sentralisert som oss med samme mulighet til oppfølging, sier Utsi.

Vendepunkt

– Jobben vi gjør har stor samfunnsmessig betydning. De vi møter snakker om livet før og etter dette skjedde – et vendepunkt i livet. Vi får saker som ikke har vært innom so-mottaket, og vi får saker der en tidligere involvert har anbefalt fornærmede å anmelde – basert på at de har god erfaring, at de har opplevd å bli godt ivaretatt hos oss, sier Utsi.

Ofrene er ved et vendepunkt i livet. For dem handler det ofte om livet før og etter at et overgrepet fant sted.

– Vår holdning er at seksualovergrep skal anmeldes. Det gjør at samfunnets oppfatning av seksualitet blir i tråd med lovens.

Tiltalt eller siktet?

En etterforskning i en straffesak starter ofte med at en person får status som mistenkt i saken. Dette er imidlertid ikke noen formell status som gir den mistenkte større rettigheter enn før han ble mistenkt.

En person mistenkt for å ha begått lovbrudd kan få en juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under etterforskningen av en straffesak (for eksempel får alle som varetektsfengsles status som siktet). Det følger av straffeprosessloven § 82 at en mistenkt får status som siktet når "påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølgning mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham”.

Siktelser kan frafalles under etterforskningen slik at personen ikke regnes som siktet ved avsluttet etterforskning. En mistenkt får ikke status som siktet ved at det gjennomføres hemmelige etterforskningsskritt som for eksempel kommunikasjonskontroll mot vedkommende.

Når etterforskningen av en sak er ferdig, tar påtalemyndigheten ut tiltale i de tilfeller der de mener den siktede skal dømmes for den handling han er siktet for. Personen får da status som tiltalt i saken.

Status som siktet og tiltalt gir i mange tilfeller rett til forsvarer på det offentliges bekostning. I tillegg har siktede og tiltalte større rett til innsyn i sakens dokumenter.

Etterforskningen skal avdekke om det er grunn til å ta ut tiltale eller ei. Det er opp til domstolen å avgjøre om politiet kan bruke ulike tvangsmidler under etterforskningen, f.eks. bruk av varetekt.

LES OGSÅ: – Snakk med barna