"Skatt og sånn"

5. trinn på Mosserød skole i Sandefjord har hatt en litt annerledes skoledag i regi av samarbeidsprosjektet mellom blant annet Ungt Entreprenørskap, NHO, Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) og Skattedirektoratet.

Kort med yrkestitler blir delt ut og ungene fniser fornøyd og viser hverandre de nyvunne yrkene sine. Lærer, iskremselger, rådmann, ambulansesjåfør og frisør er eksempler på noen av yrkene som blir delt ut. Både kundebaserte, private og offentlige yrker, altså.

Dette kartet hjalp klassen til å bli enige om hvilken virksomhet de skulle etablere i sitt fiktive lokalsamfunn. Optiker ble resultatet.

– Hvor får frisøren penger i kassa fra? Og bilmekanikeren?

Entusiastiske hender spretter i været:

– Kundene, vel!

– Vet dere hvem som betaler ut lønn, da? spør Grimsgård.

Flere forslag kommer på banen, og både ”sjefen”, ”kommunen” og ”banken” er hete tips fra klasserommet.

Grimsgård roser de flittige elevene, og starter utdeling av lønninger. Tre ”tusenlapper” deles ut til de med kundebaserte yrker. De offentlige ansatte har visst lønningsdag litt seinere.

10-årige skattebetalere

– Sånn, nå kommer skatteoppkreveren, opplyser Grimsgård.

Lise Granerud fra Skatt Sør er også med på opplegget denne dagen, og tar runden i klasserommet for å kreve inn skattepengene.

– Hva! Nå har jeg jo bare to tusen kroner igjen, utbryter klasserommets bonde, etter at Granerud har krevd inn en tusenlapp.

Iskremselgeren, Eirik S. Bøfring (10) har fått sin lønn, men som sistemann på Graneruds innkrevingsrunde, har han snartenkt rukket å fysisk sette seg på gasjen. Granerud går forbi i den tro at Bøfring ikke har fått utdelt lønn ennå.

– Hmm, nå har vi bare tretten tusen her, det skulle vært fjorten. Hvem er det som ikke har betalt sin skatt? Jon Grimsgård ser utover klassen, og iskremselger Eirik vrir seg på stolen.

Skattepengene havner til slutt rettmessig i oppkreverens pott, og 10-åringene får et praktisk bevis på hvordan skattepengene våre kan bidra til å holde velferdssamfunnet i gang. Nå er det nemlig de offentlig ansatte som får lønn. Ambulansesjåføren, læreren, rådmannen og politiet får sin lønn ut fra skattepengene som ble krevd inn.

– Er det rettferdig at læreren ikke skal betale skatt, da? spør Lise Granerud.

– Nei! lyder det unisont fra klasserommet.

Granerud tar en ny runde blant elevene, og med nye skattepenger i hånden er altså rettferdigheten seiret.

Holdningsskapende

– Mamma har sagt noe om skatt, så jeg har hørt om det én gang før, men nå vet jeg jo litt mer da, forklarer Eirik S. Bøfring, forhenværende iskremselger og omsider rettskaffen skattebetaler.

På spørsmål om hvorfor han ikke ville betale skatt, er han ærlig nok til å innrømme at han gjerne ville beholde pengene selv. Men nå vet han bedre altså, og tror nok at han skal betale skatt når han blir voksen.

– Det har vært veldig gøy i dag, og det var fint å lære litt om lokalsamfunnet også. Men jeg pleier å like å gå på skolen, jeg, forteller Bøfring fornøyd.

Klassekamerat Kaiwan Ahmed (10) er helt enig i at det har vært en bra skoledag.

– Jeg likte å samarbeide om oppgaver, også husker jeg best det med skatt og sånn, oppsummerer han.

Klassen har i løpet av dagen jobbet med beslutningstaking, hatt et demokratisk valg og lært om hvordan et lokalsamfunn er bygget opp.

Lise Granerud og Jon Grimsrud fra henholdsvis Skattedirektoratet og NHO har vært på skolebesøk for å øke de yngste elevenes bevissthet om velferdssamfunnet.

– Dette prosjektet, som er myntet på de yngste elevene, ble startet opp av Ungt Entreprenørskap i 2010, og er først og fremst ment som en holdningsskapende kampanje. Det er landsomspennende og alle de store organisasjonene, som LO, KS, Unio, NHO, YS og Skatteetaten er med, forteller Jon Grimsgård i Vestfold NHO.

I videregående skole har prosjektet vært i stand siden 2006, med stort fokus på svart økonomi, holdninger og rettigheter som lærling og i arbeidslivet.

– Det er spennende å starte så tidlig som i barneskolen. Her må vi fokusere på andre områder, som de yngste forstår, og som bidrar til å sette ting litt i system og legge et grunnlag for gode holdninger, sier Grimsgård.