Sakk ned og få fart i smaksløkene

Nok en gang skal beste spisested langs veien kåres, i en konkurranse Ganefart.no sparket i gang for tredje gang i mai.

Bak utfordringen står Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet og Norges Bygdekvinnelag (NBK).

– Vi mener potensialet på å bli bedre på norske råvarer og nye retter der de blir benyttet er stort. Det betyr ikke at vi vil ha spisestedene til å kutte ut pommes frites eller løvbiff, men at de kan ta inn noe lokalt på menyen sin i tillegg, sier leder i NBK, Kathrine Kleveland.

Nært og kjært

Vi møter henne i hagen på Eidsfoss kro, et spisested som har markert seg når det gjelder å ta i bruk norske og lokale råvarer i sin meny.

Artikkelen fortsetter under bildet

KORTREIST MENY: Kathrine Kleveland roser Beate Vagnild Bettum for hennes evne til å få norskproduserte råvarer fram i ny glans på menyen.

Stedet har blitt viden kjent for sin rabarbrasuppe med softis, hjemmehermetiserte plommer med krem, og sine fylte kyllingbryst. Men det er ikke bare de særpregede rettene Beate Vagnild Bettum har jobbet med for å holde et høyt nivå på. Ved kjøkkenet på Gamle Eidsfoss Kro videreforedles råvarer fra regionen til bruk i de fleste rettene.

Stiller krav

– Av råvarene fra regionen lager vi dressinger, sauser, lakseburgere, fiskeburgere, kyllingburgere og paier, i tillegg til desserter og kaker.

Hvordan klarer hun balansekunsten i å få nok råvarer til en spennende meny, og samtidig ha en praktisk produksjonslinje?

– Vi må stille krav til leveringene fra de lokale produsentene, og supplere med ordinære varer. Skal jeg få hverdagen til å gå i hop, må jeg tenke praktisk. Da gjelder det å finne de rette leverandørene. En liten hokksundprodusent leverer for eksempel ferdige og kjempegode kjøttkaker, svarer Bettum.

Hun forklarer videre at hun med 16 års erfaring fra kroa etter hvert har blitt flink til å utnytte sesongene.

Det har også gjort at sommerretten blir etterspurt allerede ved påsketider.

På Eidsfoss Kro har det rotnorske blitt eksotisk og velsmakende. Plommene med krem på får tankene til bestemors hage og bugnende frukttrær.

Like god som italiensk

Kleveland slår igjen et slag for maten hentet fra norsk natur.

– Blindtester har vist at den norske spekeskinka oppfattes som italiensk. Vi har blitt så vant til at det utenlandske skal være av høy, god kvalitet, at vi kan glemme at vi har like gode produkter herfra, sier hun.

Mens vi snakker strømmer det på med både lokalbefolkning og turister på gjennomfart.

– Et kjennetegn på at menyen er god, er når lokalbefolkningen også legger veien til spisestedet. I tillegg finner utlendinger og turister fra andre kanter av landet noe som særpreger stedet de er på gjennomfart i. De får en positiv, minnerik opplevelse også når de har behov for en rast, sier Kleveland.

Håper på Vestfold

Hun håper at regionvinneren i 2010, for første gang kan komme fra Vestfold. I 2006 og 2008 kom vinnerne henholdsvis fra Telemark og Buskerud.

– En undersøkelse har vist at de åtte regionvinnerne av Norges beste spisested langs veien opplevde økt medieoppmerksomhet, økt fortjeneste og økte antallet norske retter på menyen sin, sier Kleveland.

Det i seg selv burde være motivasjon nok til å melde på sitt eget spisested i konkurransen, eller til å tipse om stedet du gjerne vil ha gleden av å besøke igjen.

– Det hadde vært stas å få en vinner fra Vestfold i år, sier Kleveland.