Nav tenker nytt – næringslivet følger opp

På frokostmøte på Grand for noen uker siden møttes Larvik Næringsforening, Nav Larvik Bedrift, Telemarksforsking og sosialentreprenøren KREM for videre satsing på næringsutvikling og velferdsutvikling som to sider av samme sak. Nybrottsarbeidet Prosjekt Ferskvare ble introdusert som eksempel på nye måter å tenke på. Resultatet av Ferskvarepresentasjonen var henvendelser fra fem store, og svært interesserte Larvik-bedrifter. En lys levende rød løper dukket også opp ved frokostbordet på hotellet.

Ikke dugnadstenkning

Hilde Dalen i KREM rettet først opp i begrepet sosialt entreprenørskap:

– I og med at dette er såpass nytt i Norge, blir det enkelte ganger misforstått som en slags som dugnadstenking. Det er det ikke. For oss handler det om å få folk ut i arbeid! Mer enn 700 000 mennesker er per i dag utenfor arbeidslivet. Dette koster Norge mer enn 360 milliarder kroner i året. Jeg synes det er forferdelig å betale folk for å sitte hjemme og se på Hotel Cæsar og bli sykere istedenfor å bruke kapasiteten de har!

Bedrifter i front

KREM jobber tett med Larvik kommune og Telemarksforsking i et læringslaboratorium der målet er etablering av et nasjonalt senter for sosialt entreprenørskap i Larvik i 2012. Hilde Dalen lanserte denne morgenen en type kvalitetsmerking av bedrifter som tar samfunnsansvar gjennom å åpne opp for ansettelser av de som forskjellige grunner er utenfor arbeidslivet:

– KREM jobber med å være i dialog med bedrifter for å se nye muligheter. Rehabilitering og kvalifisering henger sammen, og de bedrifter som satser på å bruke kapasiteten til de som er utenfor arbeidslivet av ulike årsaker, vil profileres med Rød løper-merket. Fordi de våger å gå i front og gjør noe som er bra for hele samfunnet, forklarte Hilde Dalen.

Flere i jobb, færre på trygd

– Vi kan fortsette å bevilge milliarder til tiltak hvert eneste år, men nå er vi nødt til å begynne å tenke og handle mer helhetlig. 1400 mennesker sykemeldes for kortere eller lenger tid i Larvik hver måned. Jo tidligere vi har fokus, jo større er sjansen for at man ikke havner utenfor arbeidslivet. Gjør vi ikke det, kommer vi ikke til å komme i mål med ”flere i arbeid, færre på trygd”, var Nav Larvik Bedrift Bjørnar Berges krystallklare beskjed.

Han kom med et eksempel på en typisk sykemeldingssituasjon som kan ende med å virke mot sin hensikt:

– Mange faller ut ved lettere depresjon. Man tror at man skal helbrede seg selv hjemme, men etter hvert opplever en kanskje at arbeidet blir fjernere. Da kan kurven gå den gale veien, og vi må passe på at det ikke får utvikle seg dit, påpekte han.

Tidlig og tett på

Som ansvarlig for samhandling mellom legene og arbeidsgiverne i Larvik, har han startet en liten revolusjon nedenfra og utarbeidet Prosjekt Ferskvare:

– Selve navnet henspeiler på måten vi tenker på i Nav Larvik Bedrift: ”Tidlig og tett på alt som skjer for å oppnå best mulig resultat”. Altså å tenke på de sykemeldte som ferskvare, og at vi ved hjelp av relativt enkle grep og samhandling kan oppnå virkelig store resultat med tidlig oppfølging. Systemet er enkelt, og fastlegene er helt sentrale i dette opplegget. Det er tross alt legene som sykemelder. De skal hjelpe oss med å ”sortere”. Hovedtanken er at det skal være en tydeliggjøring av hvem som har ansvaret, og hvor og når, forklarte Bjørnar Berge.

1-2-3-4

Han poengterte følgende:

– Mange sier de strever med å samarbeide med legene, men de gjør jo så godt de kan ut fra sine forutsetninger i nåværende system. Dette nye og enkle systemet er også ment til å gjøre legen i stand til å gjøre en god jobb! Vi skal ha et positivt samhandlingsfokus, både med leger og i samhandling med eksterne aktører.

Prosjekt Ferskvare har høstet applaus blant arbeidsgivere, leger og arbeidsmarkedsbedrifter. Berge har presentert prosjektet på Stortinget, for Legeforeningen, LO og NHO og sett en ivrig partisekretær Raymond Johansen notere på servietter da ideen om at alle sykemeldte vurderes av legen etter fire hovedprinsipp ble lagt frem (se egen faktaboks).

Missing link

Prosjekt Ferskvare er allerede testet mot legene i Larvik, som har vist tommelen opp. Fra neste måned er planen at 1-2-3-4 systemet skal settes ut i praksis av legene i kommunen. Og de er spesielt glade for punkt tre:

– Her har det vært en missing link. Legen har ikke fått tak i arbeidsgiver og vice versa. Dialogen har ikke vært løpende. Nav kan da fylle dette manglende leddet i kommunikasjonen. Tilrettelegging kan for eksempel også bety at personen skal ut av bedriften og inn i en annen jobb. Men vi får ikke til noe av det her hvis vi ikke har god samhandling også med næringslivet og bedriftene, sa prosjektlederen i Nav Bedrift.

Nav som motpart

Har legen notert 4 på sykemeldingen er det Nav sitt ansvar å følge opp vedkommende. Det fordrer nye måter å tenke på som Nav-ansatt, ifølge Bjørnar Berge:

– Vi i Nav blir ofte sett på som en motpart. Vi må derfor tørre å gjøre ting annerledes. Det verste er å ikke gjøre noe, og dette systemet krever at vi jobber på en helt annen måte. Jeg er overbevist om at vi med dette prosjektet i løpet av to år kan vise til hvor lønnsomt det er å bruke større del av Nav sin innsats ute i bedriftene. Mange av de unge som er brukere hos Nav har valgt å ikke fullføre videregående skole, og sliter seinere med å komme inn i arbeidslivet. Det koster samfunnet 10 millioner kroner per person i snitt. Det er kjempedårlig økonomi på lang sikt, mener han.

Flere fra trygd til arbeid

Målet er at prosjekt Ferskvare blir en integrert del av det nasjonale arbeidet med å få flere folk fra trygd til arbeid:

– Den overordnede målsettingen er å videreutvikle dette prosjektet i Larvik med tanke på overførbarhet til andre Nav-kontor. Går det som vi ønsker med prosjektutvikling, håper vi å kunne få til et praksisbasert kompetansesenter hvor andre Nav-kontor kommer til Larvik for å utvikle systemet tilpasset eget kontor. Målet med prosjektet er uansett helt klart: At man er så kort tid utenfor arbeidslivet som mulig. Noe arbeids- eller nytteevne har de aller fleste av oss. Og de fleste ønsker også å bidra, hvis man bare får sjansen, avsluttet Bjørnar Berge.

«Den røde løperen»  er en del av et prosjekt som inngår i læringslaboratoriet i Larvik. «Den Røde løperen» er i denne sammenheng en som åpner dører, gir muligheter, tenker nytt og er i front.

Prosjektet retter seg mot næringslivet og handler om å aktivisere det lokale næringslivet til å ta aktivt samfunnsansvar gjennom konkrete og lokalt forankrede oppgaver knyttet til lokale velferdsutfordringer. Eksempelvis gjennom å inkludere ulike grupper som står utenfor arbeidslivet, opprette flere læringsplasser eller gjennom å arbeide bedre med sykemeldte slik at de ikke faller ut av arbeidslivet. ”Rød løper” prosjektet er starten på en prosess som skal ende i en type sertifisering av bedrifter som tar aktivt samfunnsansvar.

Jon ”Rød Løper” Schau fra Hippiemedia om sosialt entreprenørskap:

"Dette er altså ikke en trend. Dette er den neste versjonen av menneskeheten."

"Jeg har hørt så mange rare versjoner av hva sosialt entreprenørskap er. Litt sånn” Nå skal de lage jobber for alle de raringene som ikke finner på noe sjæl. Og så skal vi ta risikoen.” Men, altså: Dette er IKKE et arbeidsmarkedstiltak. Man gjør ikke dette for å være grei, men for at det lønner seg!"

"Vi må begynne å forandre etter hva som trengs, ikke bare forandre for forandringens skyld. Før dere begynner å gjøre noe, forandre noe, hva med å stille dere spørsmålet: Hva kan vi gjøre for folk?"

"Det handler om å skape verdier, ikke bare penger, og nye produkter. Det folk trenger er ikke brødristere i alle blinkende fasonger!"

"I USA har de holdt på med dette i 20 år! Nettopp fordi det lønner seg."

"Du kjenner det inni deg. Sånne ting som påvirker hverdagen din på ordentlig og over tid. Gleden over en ny bil går fort over."

"Effekten av å tenke sosial verdiskaping: Du får kunder som er stolte av å være dine kunder."