Kulturminner ingen hindring

VIKINGFYLKE: I 2007 åpnet Vestfold fylkeskommune og Kulturhistorisk museum opp Gokstadhaugen utenfor Sandefjord. Skjelettet i kisten var i ferd med å bli ødelagt. Her løftes metallkisten forsiktig opp med vakuumløftere. Foto: Anitra Fossum, Kulturarv, Vestfold fylkeskommune.

Mytene om arkeologene er mange.  Te-skje myten er en av dem: Arkeologen som  uendelig lenge pirker med pinsett og teskje i dager og uker og ender med bitte små funn.

- Jeg har aldri pirket med noen te-skje, forsikrer Anitra Fossum og humrer.  45-åringen fra Oslo som er bosatt i Hof, sier at den andre myten går ut på at hvis folk finner en pilspiss i hagen så bør de ikke fortelle det til noen. Ellers kommer arkeologer og spar opp hele hagen - noe som er kjempe dyrt! Den tredje myten hevder at arkeologen er en inntørka blek professor,

- Se for deg Brødrene Dahl, sier Fossum og ler.

Hun kjenner seg ikke igjen i noen av mytene.  Fossum synes Vestfold er et ekstra spennende fylke å jobbe i fordi det er rom for å tenke stort og tenke nytt.

- Det å kunne jobbe med kulturarven på et så høyt nivå som vi gjør i Vestfold fylkeskommune, er inspirerende og gøy, sier Fossum.

Lønnsomt utstyr

29. september var arkeolog og prosjektkoordinator Fossum fra Vestfold fylkeskommune på Lunde i Tjølling sammen med flere andre arkeologer. Ved hjelp av høyteknologiske instrumenter som georadar og magnetometer kan man enkelt se hva som skjuler seg under jordlagene. Man ruller over et stort område og kartlegger hva som befinner seg under bakken. Dette utstyret er både tidsbesparende og dermed mer økonomisk lønnsomt, mener Fossum.

- Det dukket opp 733 mørke flekker på kartet på dataskjermen, og takket være det nye utstyret kunne vi velge ut et lite område av alle de 733 flekkene. En liten gravemaskin skrapte vekk matjorda i åkeren, og slik kunne vi se om det var kulturminner som skjulte seg der. Det vi fant var antakelig båtgraver, menneskegraver og kokegroper der folk tilberedte mat i forbindelse med store forsamlinger, sier Anitra Fossum.

Dermed slipper arkeologene å grave opp et større område unødvendig. Hvis utstyret de nå tester viser seg å fungere slik de håper, vil man kunne kjenne igjen lignende gjenstander uten å måtte grave det opp først, sier Fossum.

Nye metoder gir store muligheter

Hun mener dette eksempelet illustrerer fordelen ved å ta i bruk nye metoder, eller såkalt virituell arkeologi. Vestfold fylkeskommune er involvert i prosjektet LBI ArchPro , et prosjekt med på 50 millioner kroner, basert i Østerrike. Anitra Fossum hevder at dette vil ha svært gunstige ringvirkninger på flere forskjellige måter. 

NYE METODER: Georadaren henger etter en ATV. På skjermen ser forskerne fra LBI ArchPro bilder av kulturminner langt nede i bakken i vikingbyen Kaupang. (Foto: Anitra Fossum, Kulturarv, Vestfold fylkeskommune.)

Kan spare Vestfold-samfunnet for millioner

- Vi bør på banen når utbyggingsplaner er i startgropa. Vi kan enkelt og raskt rulle over det aktuelle området med det nye utstyret og finne ut mer om hva som er der. Da kan vi tidlig peke på hvilke områder som enkelt kan bygges ut og hvilke vi vil verne. Dette vil spare kommunene for mange penger og innbyggerne for mye frustrasjon.

I dag forsinkes noen byggeprosjekter fordi arkeologene kommer for sent inn i bildet.

- Det er per dags dato en fast prosedyre at vi sjekker ut om det finnes kulturminner der noe skal bygges. Får vi gjort det tidlig nok, kan vi unngå trasige forsinkelser for utbyggere, sier Anitra Fossum. Hun håper at myndigheter og utbyggere får øynene opp for at det går an å løse ting på en bedre måte og at det faktisk vil være svært økonomisk lønnsomt.

Ønsker seg mer myndighet

Fossum mener at Vestfold fylkeskommune bør få lov til å gjøre mange av de arkeologiske utgravningene slik at det sparer tid og kostnader. Mange ting kunne vært løst mye enklere. I dag går fylkeskommunen ut og ser etter kulturminner. Kulturhistorisk museum (tidligere Oldsaksamlingen) gjør de fleste utgravningene, ofte et helt år etter at fylkesarkeologene har avsluttet sin jobb. Samfunnet er best tjent med at vi gjør mange mindre utgravninger for å spare tid og penger, men store kompliserte utgravninger er det mest riktig at museet gjør, sier Fossum.

Roser Fylkesordføreren og Riksantikvaren

- Den nye riksantikvaren, Jørn Holme, har gitt signaler om at det vil komme forandringer, og jeg har et håp om at vi vil få ønsket vårt oppfylt etter hvert. Han tør å tenke nytt og annerledes og det tror jeg er en fordel.  Vi er også svært heldige som har fylkesordfører Per-Eivind Johansen. Han har pekt på nytten vestfoldsamfunnet får av de nye metodene våre. I tillegg er han historisk interessert.

Vil sette Vestfold på kartet

KAUPANG: Bildet er fra undersøkelsen på Kaupang i månedsskiftet august-september. Georadaren er festet bak på denne firehjulingen. På skjermen ser prosjektkoordinator Anitra Fossum, Erich Nau fra LBI ArchPro og Lars Gustavsen fra NIKU hva georadaren har oppdaget under bakken. Foto: Museum NRK P2

Borrehaugene, Kaupang, Oseberghaugen og Gokstadhaugen er allerede kjente vikingssteder i store deler av verden. Nå jobber fylkeskommunen for at disse skal havne på UNESCOs verdensarvliste. Fra før står blant annet Røros, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen, Vega, Vestlandske fjordlandskap, pyramidene, den kinesiske mur og Stonehenge på denne lista.

- Hvis vikingstedene fra Vestfold kommer på denne lista, kan det trekke enda flere turister til fylket, mener Anitra Fossum. Hun forteller at også Fylkesordfører Per-Eivind Johansen brenner for å få vikingmomenter i Vestfold på lista.