Genmat - nei takk

Direktoratet for Naturforvaltning har anbefalt avslag for rapsen, fordi den ved dyrking kan spre seg og blande seg med annen raps. De har også anbefalt at maisene ikke skal dyrkes i Norge, men har altså anbefalt at de godkjennes for import og salg.

Jeg er bekymret og skeptisk: Begge de to maissortene er genmodifisert til å tåle sprøytemidler. Det ene sprøytemiddelet, glyfosinat-ammonium, er så giftig at det ikke er tillatt brukt i Norge. EU har bestemt at dette sprøytemiddelet ikke er lov å bruke etter 2017. Er det etisk forsvarlig at andre skal dyrke mais til oss og utsettes for sprøytemiddel som er forbudt brukt her?

I Norge har vi foreløpig ingen genmodifiserte organismer, GMO, i mat eller fôr. Norge har hatt en restriktiv holdning til genmodifisering og løftet fram føre-var-prinsippet.

I den nye landbruk- og matmeldinga «Velkommen til bords» står at «det skal fokusere på produksjonsmetoder som anses som trygge og vise aktsomhet når ny teknologi tas i bruk, herunder videreføre en restriktiv GMO-politikk.»

Norges genteknologilov omtales ofte som verdens beste. Grunnen er at loven fra 1993 ut over helse og miljørisiko også setter krav etikk, bærekraft og samfunnsnytte. Flere andre land, også EU, ser mot Norges genteknologilov og ønsker å innlemme sosioøkonomiske hensyn i sine lover. Nå får vi se om de gode målsetningene og den gode loven følges!

Jeg er ikke alene om å være skeptisk. Fler enn 150 000 medlemmer fra 17 miljø-, landbruks- og forbrukerorganisasjoner i Nettverk for GMO-fri mat og fôr, sier nei til genmat. Nettverket ønsker at Norge fortsatt skal stå for en føre-var-holdning og si nei til disse genmodifiserte maisene. Vi ønsker også mer uavhengig forskning på helse- og miljøeffekter.

Genteknologien har i teorien ingen grenser. Et gen fra en tomat kan for eksempel settes inn i en flyndre, eller et tre for å overføre ønskede egenskaper.

I de femten år siden de første genmodifiserte plantene kom på markedet i USA, har det stadig kommet løfter om de mest fantastiske ting; planter som vokser fortere, tåler tørke og er sunnere. Men 98% av dagens GMOene som er på verdensmarkedet er laget enten for å produsere insektgift eller for å tåle produsentenes egne sprøytemidler. Handler dette om bærekraft?

Regjeringen har stadig utsatt avgjørelsen, men nå foregår det dragkamper mellom departementene. SV og Sp har uttalt at de ikke ønsker GMO, da må avgjørelsen stå på Arbeiderpartiet. Men jeg kan virkelig ikke tro alle i Arbeiderpartiet vil dette. Handler dette om handelstilpasninger Jonas Gahr Støre? Hva er norske myndigheter redd for som gjør at vi er villig til å selge verdens beste genteknologilov for to maistyper som tåler sprøytemiddel og som ingen etterspør?

Forbrukermotstanden er stor. COOP har gått ut og sagt at de tar forbrukerhensyn og ikke ønsker å selge disse to maistypene om de skulle komme på markedet.

Jeg er ikke prinsipielt i mot all GMO, men dagens GMO-er er ikke er gode nok. Derfor er jeg trygg på å være skeptisk, og forventer at regjeringen avslår søknadene og lar norske butikkhyller fortsatt være GMO-fri sone.

Kathrine Kleveland
leder Norges Bygdekvinnelag
leder Nettverk for GMO-fri mat og fôr