Forandre – for andre

– ”Tenk om løsningen er å gjøre noe annet, og ikke mer av det samme”, står det i invitasjonen til denne konferansen. Og jeg tenker: Hva om verdiskaping og velferd er to sider av samme sak? Hva om vi ser på ”problemene” som en ressurs? spurte assisterende rådmann i Larvik, Jan Arvid Kristengaard.

Sosial verdi

I den nesten fullsatte salen, og etter hvert også på talerstolen, var blant annet Bård Vegar Solhjell, Paul Chaffey, Gina Lund, Karin Andersen og krusedullfilosof Hans Chr. Medlien. Samt representanter fra næringslivet, NAV, kommuneansatte og andre fra offentlig og privat sektor.

Sosial entreprenøren KREM, Telemarksforskning og Larvik kommune skal i et læringslaboratorium utvikle nye samarbeidsformer på tvers av næringsliv og private og offentlige sektorer i prosjektet ”Innovasjon i velferdsstaten”. Nye spørsmål, nye stemmer, nye modeller og nye metoder står sentralt i utviklingen mot et nasjonalt kompetansesenter. Fokuset blir å tenke nytt på verdiskaping som noe som kan måles i mer enn kroner og øre, men også som har sosial verdi. Altså sosialt entreprenørskap.

Hilde Dalen i KREM Norge tar det noe svevende begrepet, ned på et mer forståelig bakkenivå:

– En entreprenør er definert som en som skaper business. En sosial entreprenør skaper business med sosial verdi for øyet. Hovedmålet er sosial verdi, men selvsagt også tjener penger. Men - man er ingen vellykket sosial entreprenør hvis man bare tjener penger. Poenget er å nedenfra endre samfunnsstrukturer og systemer som ikke fungerer. Kanskje kan det koste mindre å gi bedre tjenester?

Hilde Dale (t.v) i KREM, rådgiver i Larvik kommune Per Olaf Skogshagen og Telemarksforsknings Karin Gustavsen har store visjoner om å samarbeide seg frem til etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for sosialt entreprenørskap i Larvik i 2012.

Egenerfaring

Dalen som er luftslottarkitekt og regnbuemaker, i alle fall på visittkortet, poengterer at sosiale entreprenører ofte har egenerfaringer som utgangspunkt:

– En sosial entreprenør sitter på egenerfaringer og har ideer til andre måter å gjøre ting på. For eksempel: En som har droppet ut av skolen og som 30 åring har kommet seg tilbake i utdanning eller arbeidsliv, og som vil dele og gi tilgang til sin erfaring til andre, og setter det i system, er en sosial entreprenør, sier hun, som selv har omsatt egen livserfaring koblet med formell utdannelse til alternative og nye metoder i arbeidet med KREM.

Læringslaboratorium

I høst begynte samarbeidet mellom Larvik kommune, KREM og Telemarksforsking å ta form. Ideen om et nasjonalt kompetansesenter er målet for samarbeidet, med et læringslaboratorium som ble åpnet under konferansen, som del av veien til målet. Med utgangspunkt i at ”fremtidens velfredsbehov må møtes innovativt med næringsutvikling og sosial utvikling i en felles satsing”, har rådgiver i Utviklingsavdelingen i Larvik kommune, Per Olaf Skogshagen, Telemarksforsknings Karin Gustavsen og KREMs Hilde Dalen store visjoner om at samarbeidet skal gi både sosial og økonomisk avkastning.

– Vi vil være igangsettere og forventer at vi sammen med næringslivet, offentlig og privat sektor og høyskolemiljøet klarer å få til nye måter å gjøre ting på. Så er det helt greit at en tjener penger på det, det må jo være bærekraftig, sier Per Olaf Skogshagen som merker stor interesse for prosjektet.

– Vi har store utfordringer framover. Vi blir stadig flere eldre og vi kommer ikke til å ha nok arbeidskraft til å klare denne utfordringen - sånn som det er nå. Hovedmålet er å få folk ut i jobb.

Spør de som har skoa på

– En kan jo spørre: Er det nødvendig med sosialt entreprenørskap? Og, ja, det er det. Det viser antallet mennesker som er utenfor arbeidslivet, og det viser antallet ungdommer som dropper ut av skolen. 31% av alle ungdommer faller fra eller velger bort videregående skole, sier Hilde Dalen.

Hun spør og svarer. Nesten samtidig:

– Er det elevene eller strukturene det er noe galt med, da? Mange tenker at elevene er late. Ikke at de er i et system som ikke passer for dem. Dette tallet har vært konstant i mange år, og skolene har kommet med reform etter reform, og det funker allikevel ikke. En sosial entreprenør vil da kunne komme med løsninger for å hindre at ungdommene dropper ut. Og denne sosiale entreprenøren har kanskje selv droppet ut av skolen. Til nå har vi søkt råd i altfor stor grad av eksperter og forskere. Men vi sier: Spør de som har skoa på. Bruk ressursene.