Først ut med algefarm

– Visste du at det er flere soltimer i Vestfold enn på Hawaii? spør gründer Jan Berg-Nilsen.

For å drive produksjon av algebiomasse trengs det nemlig lys. Og varme. Derfor har man tidligere antatt at det ikke ville være gunstige forhold for slik produksjon på den nordlige halvkule.

Daglig leder Pål Myhre (t.v) og gründer Jan Berg-Nilsen starter produksjon av algebiomasse i Andebu.

– De siste 12–15 årene har jeg gått med ideen om å starte opp produksjon av alger, den siste fornybare ressursen på jordkloden. Og i 2005-2006 gjorde vi et pilotprosjekt, som beviste at mikroalger kan produseres under kunstig belysning i Norden og altså her i Norge, forteller Berg-Nilsen.

Varmen fra den kunstige belysningen gjør at ekstra oppvarming kun er nødvendig om vinteren.

Kort produksjonstid

Sammen med Andebufirmaet, Gavita, som sitter på kompetanse om veksthusbelysning, jobber nå Algaetech med å etablere en såkalt fotobioreaktor, bestående av et rørsystem på 1000 liter som vil romme 300 kg ferdig råstoff.

Reaktoren skal installeres i veksthus og ved hjelp av riktig belysning, Co2 og næringsstoffer, vil algene drive konstant celledeling og formere seg i rekordfart. Høsting av ferdig algebiomasse, vil derfor foregå to ganger om dagen, når produksjonen er i gang om 6-7 måneder. Ett gram alger kan formere seg til hele ett tonn ferdig masse.

– Det er svært kostbart å produsere alger i et lukket system, slik vi skal, og kulturen har lett for å kollapse når man opererer i stor skala. Det er lett å gjøre eksperiment på en liten mengde, men en utfordring når mengdene blir større.

Den lave solen vi har her i nord, vil med hjelp av kunstig belysning, gjøre det lettere å holde kontroll på massen, og unngå at celledelingen stopper opp. Noe som kan skje når lyset er så intenst som sørover i verden, forklarer daglig leder og fagansvarlig i Algaetech, Pål Myhre.

Biodiesel om 10 år

Algaetech satser i første omgang på å produsere algebiomasse for bruk i kosttilskudd og hudpleieprodukter, men bruksområdene for alger er etter sigende mye større.

Algen regnes som en plante, men har mange av de samme egenskapene som bakterier eller sopp, og har en høy konsentrasjon av viktige næringsstoffer som Omega 3 og antioksidanter. I fiskeoppdrettsnæringen er alger brukt som fôr i lengre tid.

– Det finnes omtrent 50.000 alger, men foreløpig er bare 15 av dem kartlagt.

Enkelte alger inneholder for eksempel infeksjonshemmende forbindelser, og brukes blant annet i antibiotika, og også med stort hell i kreftforskningen. Andre alger inneholder mye fett og er derfor brukt i produksjon av biodiesel, sier Pål Myhre.

– Om 10 år lager vi biodiesel også, skyter gründer Jan Berg-Nilsen inn, og forklarer tidsperspektivet med kostnaden som er forbundet til produksjon av mengdevare som diesel.

Miljøperspektiv

Algen er en fornybar ressurs, som blant annet i Mexico har vært brukt i flere hundre år på grunn av sine positive egenskaper. I dag produseres det årlig 5,4 millioner kilo alger på verdensbasis, og det er en voksende industri.

– Da vi startet opp for 12 år siden var det bare 1–2 andre aktører i det norske markedet. Nå vet vi at det er mange flere som har fått øynene opp for hvilken ressurs algen er, sier Berg-Nilsen.

SINTEF er en av firmaets samarbeidspartnere, og i tillegg er Algaetech partner i ”SUPRABIO”, et forskningsprosjekt for bærekraftige bio-raffinerier, støttet av EU.

– Fiskebestanden synker, og vi kan ikke fortsette å tømme havet for fisk for å utvinne fiskeolje og dermed Omega 3. Det er allerede stor mangel på Omega 3 (EPA).

Det er EPA verden trenger nå, konstaterer Pål Myhre.