Randi Jenssen Lie har hatt en drøm i mange år. Nå kan hun klype seg i armen, for drømmen om å få unge jenter ut i jobb gjennom opplevelser med hest og gårdsarbeid er en realitet.
Vi er på Hønnerød Gård. Sola skinner over løv som snart vil falle, og varmer folkemengden som har møtt opp for å se hva det er Randi Jenssen Lie i alle år har snakket om, og endelig har fått realisert.

Gresset er fuktig fristende for fem arbeidshester som i dag kan konstantere litt for mange biler ved tunet, og enda flere tobente besøkende enn hva som er vanlig. For i dag stiller representanter for vestfoldsamfunnet sterkt opp på det nye tunet, og stallen som før rommet maskiner på fire hjul, er i dag dekket til fest.

Randi viser stolt fram tiltak jentene har satt igang på gården etter eget initiativ, som denne lille parken, med blomster og fontene.

Et frydefullt vrinsk ønsker oss velkommen, til bordet som er dekket til ære for de unge jentene Randi har fått, eller skal få, på rett kjøl og i arbeid. Unge jenter som av forskjellige grunner ikke har kommet seg gjennom utdannelse eller over i en fast jobb, skal nemlig gjennom veiledning fra Randi og godt hestehold føle gleden ved å mestre, lysten til å ta i et tak, og stabiliteten det gir i livet å ha oppgaver som venter deg. Oppgaver du trives med å løse.

– Jeg har drømt om dette, og snakket om det på jobben de siste åtte årene, smiler Randi.

Utfordret av sjefen

Dette kan en delegasjon fra Fønix nikke bekreftende til. Her hadde Randi jobben sin for inntil tre måneder siden. For da vi kunne kjenne våren lure bak vinterdøra, en dag i mars, kom arbeidsgiveren hennes for å ta en prat. Arbeidsgiveren, som jevnlig hadde hørt om Randis drøm, hadde med seg forespørselen fra NAV, som straks sendte tankene til Randis utrettelige framtidsdrøm. Det var behov for noe som kunne hjelpe unge jenter inn i fast arbeid, gjerne noe som hadde med hest å gjøre. Dermed fikk Randi utfordringen; si opp jobben, etabler deg - realiser drømmen din som vi har hørt om i så mange år.

Og Randi tok utfordringen på strak arm. Det ser vi resultatet av denne siste dagen i august, der sola selv sender sine gratulasjoner. Varaordfører Vidar Andersen fra Sandefjord kjenner guttedagenes gårdsgleder krype på seg, og det ser ut til at fylkesmann Erling Lae kjenner gleden like inn i hjerteroten over hva Randi har fått til. Et sekstitallshus og en garasje er i dag en etablert gård med tun og stall - hvem kunne ha drømt om at disse gårdsomgivelsene ikke har vært her bestandig? At det går an å få livet på rett kjøl, rustet for arbeidslivet akkurat her, er ikke vanskelig å tro.

Rustes for livet

– Noen trenger flere utfordringer, andre har nok med å følge med på rideundervisningen. En av jentene, Sandra, blomstret opp, og begynte å undervise andre. Dette er idyllen og arbeidsoppgavene som fanger om dem som ikke blir fanget opp ellers. Takket være mestringen med hest, NLP*basert undervisning, blir de styrket og rustet for arbeidslivet, sier Randi.

I gjennomsnitt vil fire fra målgruppen få tilbud om en plass hos Randi. To av dem er allerede over i arbeid, siden starten i april. Fortsetter dette, vil gårdstilbudet bli et viktig bidrag mot frafall både i skole og arbeidsliv. Uansett vil resultatene bli gjenstand for forskning, og dokumentert.

Bente Berget er på Hønnerød som forsker fra Universitetet for miljø- og biovitenskap.

– Jeg kartlegger i mitt forskningsprosjekt alle gårder der det pågår prosjekter hvor dyr og gårdsliv skal gi samfunnsnyttige gevinster, forklarer Berget.

Mestringen de unge opplever vil bli dokumentert av henne.

Hest er nøkkelen

Randi viser følget rundt på gården. Presenterer stolt initiativ og gjennomføring av nyttige og trivselsskapende tiltak signert de unge jentene. Planter, en fontene, en innhegning.

I dag har hun en assistent på to, og fem arbeidere på fire bein til å hjelpe seg med å nå sin visjon for bedriften Way2go - nemlig å gå unge jenter i arbeid. Målet er å få en person til ansatt, og enda flere på tiltak ved gården.

– Hestene her er høyt utdannede og aktive konkurransehester. De er menneskesøkende og enkle å håndtere. Han på enga elsker de høyest, han der borte gir dem størst utfordringer på rideturen, smiler Randi, og presenterer sine innsatsvillige dressur hester, som slett ikke er noen dølahester men som gjør en real arbeidsinnsats akkurat på det feltet de trengs her på gården – de gir unge en følelse av mestring, nærhet og utfordringer som passer dem.

Fra turkamerat til terapeut

– Denne gården viser en del av mangfoldet i rehabiliteringsarbeidet, med en spennende bruk av dyr. Det krever struktur og ansvar, og blir en hjelp over i varig arbeid. Dette gir også nytt næringsgrunnlag for gårdsdrift, og en mulighet for å satse og drive videre, sier fylkesmann Erling Lae.

En som også har fått bekreftet sine teorier og meninger i dag, er Kjell Myhre fra Hest og Helse.

– Hesten har kommet inn på nye arenaer, den har gått fra å være en turkamerat til å bli en terapeut, sier Myhre.

Han forteller om nye områder hest i dag er i bruk på, problemer den i dag er med på å løse. På Gaustad, på Modum bad, på Bastøy Fengsel , i kontakt med rusmisbrukere, barn som har opplevd overgrep og folk som sliter psykisk har hesten fått en viktig betydning. Ridning for funksjonshemmede er en kjent aktivitet i Vestfold, like så gårdsopphold for demente.

Hestefylket Vestfold

– Vestfold har blitt et hestefylke, med en høy populasjon - jeg tror det er 100.000 hester her i fylket nå, sier Myhre.

Han hilser til Randi fra Norges Rytterforbund og andre som jobber med hestevelferd - hennes satsing ønskes velkommen, og øyne åpnes for spennende synergier - hest, idrett, mestring mot psykisk og fysiske funksjonshemminger.

– Samfunnet kan få øynene opp for de gode verdiene hesten genererer, innen felt som helse, arbeid og næring, sier Myhre videre.

Det klirrer i glass, det nytes spekemat og rømmegrøt i sola. Fønix bidrar med det de kan godt – også å levere tjenester til Nav gjennom samarbeidspartnere som Way2go. Dette er noe Lae trekker fram før han overrekker fortjente blomster til Randi.

– Du har klart å få alle med på laget. Samarbeid på tvers - sentrale og lokale myndigheter - jeg ser ikke noe negativt ennå - det må i så fall være møkka, og den ser vi snart som bioenergi, sier Lae.

Ute på tunet står to jenter stille. De skal snart skille lag, og det er litt trist. En blir igjen, en annen venter drømmejobben på der ute. En tåre felles, selv om smilet lurer i munnviken. For framtiden har åpnet seg i lysere drakt for dem, og uansett hvordan det går videre vet de at gode venner på fire ben for alltid vil være der for dem - uten å dømme, med et bankende hjerte under pelsen. Klare for å gi dem følelsen av å mestre i nærkontakt med naturen.

Kartlegger effekten av grønne tiltak

Forsker på grønne tiltak: Bente Berget fra UMB forteller Lisbeth Haugan fra Fylkesmannen i Vestfold om prosjektet som vil avdekke effekten av gårdstiltak.

I Norge er en stor og økende andel av befolkningen permanent eller midlertidig ute av arbeidslivet. Norske gårder tilbyr ulike Grønne tiltak (Grønt arbeid, Grønn trapp og andre Inn på tunet tiltak) som inneholder en lang rekke elementer som kan tenkes å ha positiv effekt på ulike faktorer som man vet har betydning for å få folk tilbake i arbeidslivet.

Prosjektet som Bente Berget fra Universitetet for miljø- og biovitenskap jobber med, har som mål å systematisk beskrive tilbudet som finnes under Grønne tiltak for mennesker som er ute av arbeidslivet, og dokumentere hvilke elementer som blir oppfattet som viktige og relevante av deltakerne.

Videre vil arbeidet munne ut i en dokumentasjon av effektene av ulike grønne tiltak på ulike helseparametre og arbeidsdeltakelse.

Hun vil derfor se nærmere på voksne som er ute av arbeidslivet og på ulike trygdeordninger fra NAV som deltar på pågående Grønne tiltak i hele Norge.

For å dokumentere suksesskriteriene, vil det bli foretatt en spørreundersøkelse blant alle deltakere og tilbydere av Grønne tiltak i Norge. For å dokumentere effekter vil alle som deltar på Grønne tiltak bli fulgt gjennom en to-årig studie. Berget jobber ikke alene, prosjektgruppen er bredt sammensatt av forskere fra UMB og representanter for landbruksnæringen og NAV.