Ansetter kompetanse fremfor historie

En av dem er Tom Egil Fjeldheim. Han har selv vært en av de som i en lengre periode har vært utenfor arbeidslivet. Han satt hjemme i stua da alle andre gikk på jobb:

– Jeg var 100 prosent ufør i 1998/99. Jeg sleit med ryggen etter at jeg velta utafor en skråning med lastebil. Kunne verken sitte eller stå. Jeg har vært gjennom hele røkla, med trygdesystemet og alt. Jeg ble sittende hjemme og mistet kontakt med nettverk og omverdenen. Det var ordentlig stusselig. Så jeg vet hvordan de som ikke er i jobb av en eller grunn, har det. Jeg har vært der sjøl, jeg vet hva de går gjennom, sier Tom Egil Fjeldheim. Han fikk stablet seg på beina, begynte å jobbe i de små og startet til slutt eget firma med vaktmestertjenester og liftutleie.

Bevis på at det går an

Nå vil han gi folk som av ulike grunner har falt utenfor en sjanse, og på den måten både å drive business, ta et aktivt lokalt samfunnsansvar og la ubrukte ressurser bli et gode for videre utvikling av bedriften. Nylig undertegnet han en samarbeidsavtale med sosialentreprenøren KREM (Kreativt og mangfoldig arbeidsliv), som står i spissen for utviklingen av det som etter planen skal bli et nasjonalt kompetansesenter for sosialt entreprenørskap i Larvik i 2012. Målet er å øke rekrutteringen av mennesker som står på utsiden av arbeidslivet. KREM skal hjelpe til med å finne kandidater og legge til rette for utviklingen av et bærekraftig system.

– Tom Egil er et bevis på at det går an. Du ble erklært hundre prosent ufør, og har vist at hvis rammene er fleksible, så er det fullt mulig å komme tilbake til arbeidslivet, smiler Hilde Dalen i KREM og ser bort på den tidligere uføretrygdede bedriftseieren.

Lære av næringslivet

Sosialentreprenøren mener at dette ikke er nye tanker for Tom Egil, men at han bare ikke har vært klar over det og har manglet system på sitt samfunnsengasjement:

– Tom Egil har holdt på med dette før, blant annet har han tatt inn folk fra Fønix. Dermed har han åpnet for muligheter til arbeid for folk som står på utsiden av arbeidslivet. Men han har ikke hatt noe system på det. Det er det samarbeidsavtalen legger til rette for og strukturerer, sier hun. Dalen poengterer at det er næringslivet som leder an i utviklingen med å tenke nytt på verdiskaping og velferd:

– Av alle ansettelser fra utsiden, er det 80 prosent som ansettes i det private næringslivet. Mens stat og kommune, som vi hører snakker om inkluderende arbeidsliv, bare ansetter 20 prosent utenfra. Det er på tide å lære av næringslivet og sånne som Tom Egil, som tenker kompetanse foran historie.

Tom Egil Fjeldheim nikker og fortsetter:

– Alle har en bakgrunn. For noen har denne bakgrunnen ført dem ut av arbeidslivet. Poenget er at så langt det lar seg gjøre, at de ansatte skal drive med det de er gode på. På den måten tror jeg terskelen blir lavere for deltagelse i arbeidslivet, forklarer Tom Egil.

Eksempelbedrift

– Tom Egil går lengre enn Stormberg som er den vi er mest kjent med på dette feltet. Stormberg ansetter 25 prosent fra utsiden og opplever at det både gir lavere sykefravær, positivt omdømme og lojale ansatte. Tom Egil følger i fotsporene og tar dette enda lengre ved å forplikte seg til å ansette 100 prosent fra utsiden. Det at de ser at det finnes massevis av ubrukte ressurser, god arbeidskraft, vilje, evne og gode ideer blant menneskene som i dag befinner seg innenfor ulike trygdeordninger og samtidig utnytter dette potensialet, vil forhåpentligvis føre til at andre næringsdrivende følger etter. Tom Egil AS er en viktig eksempelbedrift, mener Hilde Dalen.

Om ikke lenge får liftutleieren inn en som sliter med å komme tilbake i arbeidslivet. Han kommer rett fra Bastøy og soning.

– De sier jo det, de innsatte: Den viktigste suksessfaktoren for å unngå å falle tilbake i kriminalitet er jobb. Jeg synes det er ålreit å gi folk en sjanse, sier Tom Egil Fjeldheim.

Bedrageridømt ble markedsansvarlig

Robert Tostrup

En annen som har sett innsiden av Bastøy fengsel er Robert Tostrup. På denne tida i fjor fikk han jobb i Brix Bilpleie AS, som så verdien av hans kompetanse og vilje til endring, og våget å satse på en bedrageridømt sandefjording som til tider har oppholdt seg i England etter trusler fra folk som mente han hadde stukket av med bedrageripengene selv.

– Med min historie lurte de på hvor langt unna Sandefjord de skulle plassere meg. Jeg var berykta i byen. Men jeg var en rå selger. Jeg hadde jo klart å selge luft for 28 millioner, sier Robert Tostrup.

Åpen om fortida

Som daglig leder for et entreprenørfirma der man solgte finansieringsplaner til anleggsmaskiner som ikke fantes, ble han fristet til å bruke kompetansen sin helt inn til lukkede dører med lås og slå. Nå, et år etter fengselsoppholdet og bedrageridommen, jobber han 20 prosent for Brix Bilpleie AS og 80 prosent som markedsansvarlig for FRAM fotball. Disse har også inngått samarbeidsavtale om sosial ansvarlighet med KREM. Robert Tostrup er et eksempel på at samfunnsansvar både kan løse utfordringer knyttet til inkludering i arbeidslivet og samtidig gi bedriften mer verdi:

– Vi ble enige om å være helt ærlige og åpne om fortida mi. Jeg ble ansatt hos Brix nettopp på grunn av kompetansen min. Det ble en suksess! Jeg får masse tilbakemeldinger på at folk synes det er positivt og tøft. Og når jeg er ute og snakker med sponsorer, sier jeg: ”Jeg har vært på andre sida, jeg vet hvilke muligheter som finnes”, sier Tostrup.

Tenke samfunnsansvar

Nå jobber han aktivt med å få andre bedrifter og samarbeidspartnere til å tenke lokalt samfunnsansvar og lete på andre arenaer når de søker arbeidskraft og kompetanse til næringsvirksomheten sin. For eksempel blant langtidssykemeldte, tidligere kriminelle og dropouts fra skolen. Slik som Brix Bilpleie AS, Tom Egil AS og FRAM Fotball i Larvik nå gjør:

– Se for eksempel på tidligere innsatte. Når de kommer ut av fengsel, står de ofte på bar bakke. Uten jobb er det lett å falle tilbake i gamle vaner. Men finner du en av dem som har tatt et oppgjør med seg sjøl og vil tilbake arbeidslivet, og gir vedkommende en sjanse, får du mye verdifull kompetanse. Du vet, kriminelle er vant til å jobbe strategisk, smiler Robert Tostrup.

Straffa er ikke på Bastøy

Han mener det er en rekke egenskaper blant tidligere innsatte som kan være gull verdt for utviklingen av en bedrift, og fortsetter å liste opp:

– I tillegg er de tilpasningsdyktige. I fengsel er det folk fra vidt ulike kulturer og land, og en må få det til å funke sammen. Og de som har sittet lenge, de er jo utholdende som fankern. Det var en kar i fengselet som var helt rå på å bryte sikkerhetssystemer. Det han ønsket seg mest av alt, var en jobb. Tenk hvis noen hadde turt å ansette han i en sikkerhetsbransje!

Robert Tostrup smiler, men stemmen er alvorlig:

– Straffa er ikke på Bastøy. Det er når du kommer ut. Det sier alle som sitter inne. Jeg hadde planer om å flytte tilbake til England etter soning. Alle sa jo jeg var den verste gangsteren og at det ville være umulig for meg å få jobb her. Jeg hadde tre år med et rent helvete. Jeg har ligget i rennesteinen og sett opp. Men se på meg nå. Det funka for meg, så hvorfor skal det ikke funke for andre? Det finnes muligheter, men du må ta de sjæl. Det er viktig. Jeg har bedt om en ny sjanse, men det er opp til meg å bruke den.

Risikosport

Hilde Dalen i KREM bruker Stormberg som eksempel på vellykket satsing på å gi tidligere kriminelle en sjanse:

– Jeg tror de fleste arbeidsgivere vil skrive under på at rekruttering i seg selv er en risikosport, da mennesker er mennesker, og vi kommer alle sammen uten garantier. Våre erfaringer etter mange års arbeid i dette feltet er derimot at det i praksis viser seg å være det stikk motsatte. Mennesker som får en ny sjanse tar som oftest meget godt vare på den. Av den årsak at de selv har erfart konsekvensene ved å være på utsiden. Dette er sammenfallende med erfaringene til Stormberg AS som i en årrekke har ansatt 25 prosent direkte fra fengsel, sier sosialentreprenøren.