Snobbete folkelighet

I 2012 kommer cirka 4.400 norske kvinner og menn til å kjøpe en VW Passat. Bare en bilmodell er mer populær.

Det er VW Golf som det vil bli solgt cirka 7.100 stykker av her i landet. VW kan også glede seg over en suveren plassering på toppen av merkestatistikken, med en markedsandel på cirka 15 %.

Bedre kvalitet

VW Passat er en rommelig, ryddig og praktisk stasjonsvogn - akkurat som Ford Mondeo, Peugeot 508 og Toyota Avnesis. Etter et kort intermesso med skandaløst mange feil på nye biler, foretok VW en kraftig skjerpings.

Den nye undersøkelsen til TÜV, som tilsvarer det norske biltilsynet, viser at VW-kvaliteten er god. På biler som er 4 -5 år gamle er det 7,6 feil i gjennomsnitt pr 100 biler. Toyota Avensis er en smule bedre med 5.0 feil. Det ble undersøkt cirka 120 biler av hver modell.

Slike undersøkelser gir en indikasjon, men den sier ikke noe om hvor mye trøbbel du får med den ene eller den andre bilmodellen når garantien løper ut. Den forteller heller ikke noe om hva trøbbelet kan komme til å koste deg. Det er forskjell på å bytte lyspærer eller girkasse.

Premium

En del bilfabrikker som vil opp og frem, har oppfunnet noe de kaller premium. Deres nye modell er blitt like bra, komfortabel og velutstyrt som bilmerker med høy image, status og ikke minst pris. For eksempel Mercedes og BMW.

Biljournalister har hoppet på limpinnen og skriver at en ny modell er nesten premium eller at den ikke når helt opp i premiumsegmentet.

Sporty komfort: Setene er komfortable, rattfølelsen litt slapp og motoren potent.

VW defineres ikke som premium. Merket alt for folkelig. Spørsmålet er bare om det ikke føles mer klasse over å sitte inne i og kjøre en fullspekket Passat med 170 hester, firehjulstrekk, automatgir, panorama soltak, xenon-lys og skinnseter enn en Mercedes E-klasse med 170 hester, trekk på bakhjulene, null ekstrautstyr og manuell girkasse. Denne bilen koster 577.000 kroner.

Snø og regn

Anonym design: Passat har harmoniske linjer, og et temmelig vanlig utseende.

VW passat er en bil man fort blir fortrolig med. Setene er enkle og juster, store og komfortable. Setene er så store at det ikke er noe problem å få plass til en tysk rumpe, foret opp på mengder med Eisbein og Sauerkraut, bak rattet.

Det innebærer også at sidestøtten er en smule slingrete for dem av oss som er utstyrt med en normal kropp. På dashbordet og midtkonsollen hersker det oversiktlig, tysk orden. Har man en smule begrep om mobiltelefoner og datamaskiner, er det enkelt å stille inn de forskjellige funksjonene og legge adresser inn i navigatoren.

Du blir fort fortrolig med elektronikken i en Passat.

Når motoren startes, lyser dashbordet opp og to-literen under panseret summer knapt hørbart i bakgrunnen. Vi dro i vei og fikk en testtur av de sjeldne som gikk fra regn til tungt snøfall og tilbake til regn igjen.

Motorpining

I vinter-Norge er det en ulempe at moderne dieselmotorer avgir lite varme. Først etter 8 – 10 kilometer hadde vi fått en behagelig temperatur inne i bilen og kunne begynne å kose oss bak rattet.

DSG-automaten til Volkswagen fungerer kjapt. Girvekslingen er bare merkbar når du er aggressiv på gassen. Oppsett av girkassen synes vi var en smule plagsomt. På flatmark i 50 km/t pines motoren til å gå med cirka 1.150 o/min.

Det gir en påtagelig, lavfrekvent lyd i coupeen. Årsaken er helt sikkert at det gir et forbruk som slår gunstig ut når bilen skal måles i forbindelse med kjøresyklusen som gir det offisielle forbrukstallet. Det er på 0,57 liter pr mil.

Vi brukte 0,73. Det er mer enn godkjent tatt i betraktning av at vi både stod i kø og lekte oss med de 170 potente dieselgampene under panseret. Mellom 2.- og 3. gir er det et ganske drøyt sprang.

Det merket vi spesiell når vi kjørte manuelt i lange, svingete nedoverbakker og brukte girkassen manuelt for å få motorbrems. Vi måtte sjekke at vi ikke hadde nappet oss ned i førstegir fordi turtallet ble overraksende høyt når vi vekslet fra 3.- til 2-gir.

Potent stasjonsvogn

Passat er en stillegående bil. På normal asfalt er rumlingen fra hjulene knapt hørbar. På en isdekket grusvei hørte vi at understellet jobbet, men lyden var dempet og ga oss ingen grunn til ”å skrubbe”. Med trekk på alle fire hjulene og et velfungerende elektronisk stabilitetssystem skled vi kontrollert gjennom svingene.

Testbilen var satt opp med sportsunderstell og 18-tommers felger. Den virket passe stivt, uten at dette gikk ut over komforten. Styringen er presis, men finesmechkere vil nok si at styrefølelsen er litt død.

Et lite minus gir vi også for at det er en litt for stor nivåforskjell mellom gass- og bremsepedal. Det er en detalj, men en potent stasjonsvogn med god plass i baksetet og et bagasjerom på 603 liter er jo på mange måter den optimale kombinasjonen av praktiske bruksegenskaper og sportslig kjøreglede.

Når de praktiske egenskapene er på stell, bør også de sportslige være det.

Skinnluksus: God plass og behagelige seter bak.

VW Passat er en ny modell, men den skiller seg, verken når det gjelder eksteriør eller interiør, veldig mye fra forgjengeren. Eksteriøret er trygt, harmonisk og pregløst. Både utvendig og innvendig er det detaljer i krom og aluminium som får mest oppmerksomhet.