Skilsmisse ble til bildrøm

Den unge gutten er et av landets største talenter innen bilsport. Det hadde han ikke vært hvis det ikke hadde vært for foreldrenes skilsmisse.

– Da jeg var elleve år flyttet jeg med mamma til landet, sier William.

Og med ”landet” mener han Vivestad, der husene ikke står tett i tett, men er omringet av store jorder, traktorer og heltidsbønder.

Kjørte bil som elleve-åring

– Bøndene lot meg kjøre bil på jordene deres da jeg var elleve. Jeg kjørte mest på vinteren, da ble det brøyta bane på jordene. Det var ikke så mye som kunne gå galt da, forklarer William.

– Jeg måtte strekke på beina for å nå ned til pedalene og jeg kunne så vidt se over rattet, flirer han.

– Men så kjørte jeg bare i første gir på den tiden.

Elleveåringen unngikk å fortelle sin mor at på fritiden var han sammen med de store guttene og enten skrudde eller kjørte bil rundt på jordene.

– Hehe. Det var jo ikke slik at jeg spurte mamma om lov. Hun visste ikke noe i starten og jeg gjorde det meste på egenhånd. Jeg husker ikke hvordan hun fant det ut, men jeg fikk nok litt kjeft, smiler William.

Men han ble bitt av basillen der og da. Konfirmasjonspengene gikk til bil. 12.000 kroner måtte han punge ut for en Ford Sierra.

– Da jeg var 15 kunne jeg ta bilcross-lappen, forklarer han.

Knakk ryggen

For William har bil og fart alltid vært spennende.

– Det gikk galt på trening en gang. Motoren ble varm og da jeg åpnet panseret eksploderte ekspansjonstanken.

William fikk kokende vann over hele seg og ambulanse måtte hente gutten. Heldigvis holdt han den ene hånden foran øyene, men armen fikk store brannskader.

– Jeg ble kjørt ned på bensinstasjonen i Vivestad der jeg la hånden i vasken til sykebilen kom. Fram til de kom gjorde det helt ufattelig vondt, men så fikk jeg bedøvelse eller narkose eller noe sånt. Mer husker jeg ikke, sier William og peker der vannet traff.

Skal vi tro William er han ikke en som sprenger grenser. Men med både tredjegradsforbrenning og en knekt rygg listet opp i journalen, er vi ikke sikre på om det stemmer.

Et enkelt hopp i skibakken gikk fryktelig galt for to vintre år siden.

– Det med ryggen var mye verre, forteller William.

– Jeg tabbet meg skikkelig ut på et hopp. Jeg skulle ta et splitthopp, men jeg ramlet på ryggen og knakk en virvel, sier lysluggen.

I tre måneder kunne han ikke kjøre bil.

– Det var kjedelig. Jeg var helt ubrukelig. Men jeg gjorde det jo, selv om det ikke var så sunt.

LES OGSÅ: Sandfjordsjente i verdenstoppen

Tøffere på banen med mer penger

Han er fast bestemt på at han ikke er noen villmann til tross for to lange sykehusopphold.

– Jeg er ikke han som sitter i sofaen og bare slapper av. Jeg tøyer kanskje noen grenser, men jeg er ikke splittepinegal.

Og på bilbanen er taktikken å kjøre trygt og sikkert.

– Jeg kjører ”safe”. Jeg ligger bak og venter på at de andre skal gjøre feil, og jeg hjelper dem litt med å gjøre det, sier han, og legger til at det er mest med tanke på budsjettene. Han har ikke råd til å vrake en bil.

– Jeg hadde nok satset mer hadde jeg hatt mer penger.

–Er du aldri nervøs for at det kan gå galt?

– Nei, når jeg først starter tenker jeg ikke på noe annet enn å vinne.

Vil bli best

Gutten som mener han kommer fra både Tønsberg, Vivestad og litt Holmestrand har allerede kjørt ett år i merkescupen Ford Fiesta Championship i England, der han er en av de yngste i sin klasse.

– Drømmen er fabrikkplass i Ford og ha dette som levebrød. Da har man garantert en lønn på rundt 10 millioner. Jeg satser høyt og vil dit så fort som mulig, sier han.

Med en årslønn på 10 millioner forklarer han at da kan han pensjonere etter noen år. Men dit er det langt, og nåløyet er smalt. I dag er William avhengig av sponsorer og strøjobber for å få endene til og møtes.

– Jeg kommer ikke fra noen rik familie så jeg er avhengig av penger fra andre.

– Jeg må skaffe omtrent 400.000 kroner i sponsorpenger minst. Hvor mye jeg får trent her i Norge kommer an på budsjettet. En løpshelg på Rudskogen koster fort 10.000 kroner med transport, mekanikere, bensin og dekk, sier bilføreren.

Derfor jobber han også så mye som mulig på alarmstasjonen til Nokas.

Plan B

Selv om William satser knallhardt på bilcross, vet han at det ikke er gitt at han skal lykkes med drømmen. Han har tatt 1 år med Bachelor i ingeniør og honours degree i motorsport i England.

– Jeg studerer økonomi og administrasjon på BI nå, men er avhengig av å lese mye selv. Skolen og bil er vanskelig å kombinere, men jeg føler jeg greier det. Jeg er selvfølgelig litt bekymret for eksamen som nærmer seg, men hvis jeg skulle stryke i ett fag får utdannelsen bare ta litt lengere tid enn forventet.

I mars startet sesongen i England og William har tenkt til å pendle frem og tilbake fra Tønsberg. Der han i dag er samboer med to kamerater.

– Jeg skulle helst kjørt bil nå. Kjørt hele tiden. Det er så vanvittig gøy, sier han.

LES OGSÅ: Blondine bak rattet