– Rygging blir en risikosport

Det får hårene til å stritte hos dem som er opptatt av image og tror at tyskere er de eneste i verden som kan produsere kvalitetsbiler. La dem betale for en image som ikke alltid har like solid rot i virkeligheten. Det er mange år siden vi lo av japanske riskokere. Nå tar konkurrentene Toyota og Mazda på alvor.

Forhåpentligvis har de lært at man ikke skal kimse av bilprodusenter som vil opp og frem, tilpasser seg markedet og selger billig kvalitet. Hyundai I40, som vi har kjørt, er en bil med helstøpt, moderne design, moderne motor og drivverk, moderne avansert elektronikk og moderne komfort.

Risikosport å rygge

I teorien gjør Hyundai i40 jobben for 99 prosent av dem som er på jakt etter en moderne stasjonsvogn. Men, det nytter ikke å kjøpe den rimeligste Classic- utgaven. Du må oppgradere til Comfort eller Premium-versjonen. Bilens moderne design med en smal rute i bakluka gjør rygging, uten noen som helst form for elektronisk hjelp, til en risikosport.

Velger du Comfort får du sensorer i hekken som indikerer når du nærmer deg en hindring.

Går du for Premium, som med 115 hesters motor koblet til en sekstrinns manuell girkasse, koster 349.950 kroner får du et meget bra ryggekamera, navigasjon, panorama soltak, nøkkelfri start og stopp, xenon-lys og skinnseter. Spekker du en Ford Moned på tilnærmet samme måte, havner prisen på cirka 360.000 kroner.

PEN OG UPRAKTISK: Hyundai i40 har elegante, helstøpte linjer, men bakruta er liten og krever en eller annen form for ryggehjelp.

Andre har skrevet mye pent om Hyundai i40. Vi slutter oss til det aller meste. En kollega ergret seg over bilens muntre, elektroniske velkomsthilsen. Det var lett å komme inn i oppsettmenyen, men ikke like intuitivt å gjøre endringer, som for eksempel å skru av velkomstmelodien eller forsinket stenging av frontlysene. Det liker ikke vi vinterstid.

Batteriet er for oss en hellighet som man ikke skal utsette for unødige påkjenninger vinterstid.

Vårt eneste store ankepunkt mot bilen er at stolpene som omkranser frontruten er så brede at det i enkelte kryss oppstår farlige blindsoner. Dette er noe av prisen man betaler for moderne design.

STORE STOLPER: Design har sin pris, men vi liker ikke at den går ut over sikten fra førerplassen. De store sidestolpene gir ubehagelig mye dødvinkel.

Blålys inne

Hyundai har et tøft dashbord med gjennomført blå belysning. Midtseksjonen stikker aggressivt frem mot fører og passasjer. Her finner man betjeningen av radio og navigasjonen, som har berøringsskjerm, øverst. Under den sitter avdelingen for klima og temperatur. Knapper og brytere er logisk plassert og godt merket.

TØFT OG OVERSIKTLIG: Vi likte instrumenteringen i forkant av rattet.

Instrumentene i forkant av rattet er lette og lese av. Den tredimensjonale visningen, med turteller og speedometer i bunnen og to mindre klokker med analog visning av kjølvannstemperatur og nivået på drivstofftanken, er en ubetinget eyecatcher. Mellom klokkene vises informasjon fra kjørecomputeren. Skriften her kunne kanskje vært en anelse større og det er en smule kjipt at man ikke kan velge norsk, men må lese informasjonen på svensk.

LES OGSÅ: Skilsmisse ble til bildrøm

Komfortcruiser

Du kan kjøre raskt på svingete veier med Hyundai i40. Dieselmotoren trekker villig fra 1.800 omdreininger. Vi fikk inntrykk av at den forbruks- og effektmessig likte seg best rundt 2.200 omdreininger. Girkassen er presis og har korte sjaltebevegelser. Den er tett steget. På svingete veier er det en fordel. Styringen er lett og kan virke en anelse svampete.

Setene ga oss akseptabel sidestøtte tatt i betraktning av at Hyundai i40 er satt opp mye mer i retning av komfort enn sport. Vi kjørte på dårlige grusveier og ble imponert over måten understellet ”svevet” over hull og vaskebrett. Filskiftevarsleren som skulle holde oss mellom sidemarkeringen på veien og automatisk styre oss på plass, gjorde ikke alltid det og slang av og til litt for mye på bilen. Vi synes ingen bilfabrikker bør installere slikt før det virker 100 %.

Motoren er hørbar når man drar den mot det røde merke på turtelleren, ellers summer den høflig i bakgrunnen. Vind- og hjulstøy er også tilfredsstillende dempet.

Hyundai er en stor bil. Plassen i baksetet er imponerende og sittekomforten rimelig god. Bagasjerommet har en kapasitet på 553 liter. Formen er ryddig slik at det er lett å stable ting i bagasjerommet. Feller du ned ryggen på baksetet øker kapasiteten til 1.719 liter. Hyundai har vagt en enkel løsning hvor det bare er å klappe 40 %, 60 % eller 100 % av ryggen fremover.

STORT OG RETT: Det er lett å utnytte de 553 literne som bagasjerommet svelger unna.

Bekreftet kvalitet

Det amerikanske byrået J. D. Powers undersøker hvert år kundenes problemer med tre år gamle biler. I 2011, hvor undersøkelsen gjelder 2008-modeller, havnet Hyundai på 10. plass med 132 feil pr 100 biler. Lincolen, den beste bilen, hadde 109 rapporterte feil. VW-eiere rapporterte om så mye som 191 feil pr 100 biler.

LES OGSÅ: Skal bli blant verdens beste