Revolusjonær evolusjon

Honda Civic har harmoniske linjer. Buene i taket, panseret, hekken og sidepanelene sloss ikke om oppmerksomheten, men føyer seg fint sammen til en nærmest skulpturell enhet. Fronten er oppkjeftig, men gliset er ikke lengre like Blenda-blankt. I tillegg har bilen fått en røsselig radiatoramme ned mot frontspoileren. Lysrekka er gjort større og kraftigere. Honda har spandert en LED-rekke på hver side foran.

Japansk image

– Så godt som alt er nytt, men vi ville beholde det uttrykket forrige generasjon, som kom i 2006, hadde. Den nye modellen skulle bli bedre å kjøre, ha mer innvendig plass, være mer miljøvennlig og i tråd med dagens designtrender, sier Christoph Rust.

KOMPAKT OG SPORTY: Dashbordet og instrumentene smyger seg rundt føreren. Simple plastknapper på midtkonsollen er det eneste som ødelegger inntrykket av en helstøpt, sportslig førerposisjon.

Importøren mener at mange Civic-kunder vil velge en 1,4 liter VTEC bensinmotor med 100 hester. Vi lot oss ikke friste. Skal man være fornuftig, er ikke Honda Civic det beste alternativet. Honda har image som mer sportslig og mer spesiell enn andre japanske biler. 2012-modellen er ikke like sinna som forgjengeren, men den forsvarer så absolutt noe mer enn en sløy bensinmotor.

KJAPP GIRKASSE : Den manuelle girkassen er presis og kjapp og gjør kjøringen til en glede på svingete veier.

Våre to gjenværende alternativer var da 2,2 liter diesel med 150 hk som Honda har pint ned til et forbruk på 0,42 liter og 110 gram CO2, eller en VETC-motor med 142 hester. Bensinmotoren er turtallsvillig, men egner seg ikke spesielt godt sammen med automatgir. Dieselmotoren drar som en bryggerigamp og oppfører seg både sofistikert og hissig. Mange hadde nok ønsket seg 350 Nm og automat. De ønsket etterkommer ikke Honda pr i dag. Trøsten er at motoren er koblet sammen med et presist, kortsjaltet gir. Spaken er montert på en forhøyet midtkonsoll. Girkassen er godt steget. Er motorveien en smule kupert, bør man opp i 120 km/t før gir nummer seks smelles i boks.

Sportslig komfort

Etter en runde på svinget, spanske fjellveier med dårlig dekke, kunne vi med et smil om munnen trekke mange positive Civic-konklusjoner. Ingeniørene har klart å stive bilen opp. Understellet og styringen er tunet for dem som liker sportslig kjøring. Fjæringene og hjulopphenget slukte på en overbevisende måte underlaget som var verre enn en telehivoppsprukket bygdevei. Vi satt som støpt i seter med god støtte hele veien opp. Bremsene leverte og motoren ga oss en kjenning av krutt.

Vi fikk et enkelt og logisk inntrykket av navigasjon, klimajustering osv. Det skjer på midtkonsollen. Navigasjonen er høyt plassert og informasjon om hvor man skal kjøre i avkjøringer og rundkjøringer dupliseres på det øvre displayet foran føreren. Det vi ikke likte så godt var knappene som omkranser den store skjermen. De ga oss en følelse av at innkjøperen hadde handlet de billigste plastknottene han kunne få tak i.

Stiv og smidig

Honda Civic 2,2 er ingen sportsbil, men en bil som det er artig å kjøre fort med. Vårt nærmeste referansepunkt er Ford Focus. Vi har ikke kjørt begge bilene på de samme veiene, derfor blir følgende en subjektiv sammenlikning basert på hukommelsen. Civic er stivere, smidigere og samtidig mer komfortabel enn Focus.

Det Focus taper i svinger og ikke alt for høye hastigheter tar den igjen i et bedre støybilde og bedre stabilitet på motorveien. Vårt Civic-eksemplar hadde markert mye hjulstøy, noe vindstøy i høye hastigheter og den virket en smule vinglete når speedometernålen krøp over 150 km/t.

Trangt bak

Vi hadde ønsket oss en litt lengre setepute, men følte på ingen måte verken ubehag eller noe annet negativ i forsetene. Like gildt er det ikke bak. Inn og ut bak er ikke noe for stive og skrøpelige skrotter. Setet har marginal lårstøtte og ryggen er temmelig rett. Er sjåføren langlemmet blir det liten plass til knærne. Takhøyden holder hvis baksetepassasjeren ikke er mer enn 1,8 meter lang.

MAGISK SETE: Honda har laget en seteløsning hvor sitteputen kan vippes opp slik at det blir plass til lengre ting, for eksempel barnevogn eller planter, bak i bilen.

Honda oppgir Civics bagasjerom til hele 477 liter. Det stemmer, selv om rommet visuelt ikke virker så stort. En årsak til det er at Honda har tanken midt under bilen. Derfor kan man lage et ekstremt dypt bagasjerom. Er du redd for et tungløft fra bunnen av rommet finnes det en plate som gir en større flate og et ikke fullt så langt løft. Slår du begge setene ned og frem sluker bilen 1.210 liter ting og tang.

Civic-kundene og potensielle Civic-kunder synes bakruten på den utgående modellen var for liten og smal. Derfor er bakruteflaten på den nye modellen økt, men med en spoiler tvers over bakruten. Selv om spoileren ødelegger litt, er sikten bakover rimelig bra. Enda bedre ville den blitt om ikke glasset i bakruten hadde vær så hardt sotet.

STOR RUTE: Honda er en av de få nye modellene man kan rygge med uten bruk av kamera.