– Mamma og pappa, når kan jeg få eie?

Det er spørsmålet lille Lise og lille Per må spørre om i dag, dersom de ønsker å bli blant de privilegerte som kan eie egen bolig som voksne.

Skal de klare seg uten foreldres hjelp, må det hardt arbeid til - og mer enn konfirmasjonspenger på bok.

"Gjør døren lav, gjør porten smal" skrev vi på lederplass sist høst, fordi mye tydet på at det var strofen Finanstilsynets direktør nynnet på da. Vi advarte mot at dersom hans forslag til egenkapitalkrav ved boligkjøp ble realisert, ville veien ut i et ansvarlig voksenliv kun bli med drømmen for mange unge i Norge. Dessverre fant forslaget god grobunn hos de styrende politikerne, og det har bidratt til at vi er blitt godt kjent med begrepet "boligadel" denne sommeren. Det igjen forteller at vi har fått et klasseskille i Norge - mellom de som har opparbeidet seg egenkapital eller kan smykke seg med en raus familie, og de som ikke har noen av delene.

Vi var ikke få som fikk hake-slepp da tilsynets direktør gikk ut med tanker om å øke egenkapitalkravet fra dagens 10, til 15 eller 20 prosent. Samtidig ville han forby avdragsfrihet hvis lånet overstiger 70 prosent av boligverdien. Resultatet er at det ble vedtatt et klassedelt boligsamfunn for de unge. 

Etter Finanstilsynets nye retningslinjer skal nye boliglån i hovedsak ikke overstige 85 prosent av boligens verdi, og lån som overstiger 70 prosent av verdien skal ha tvungen avdragsbetaling fra første forfall. Også for deg med rammelån og pant i egen bolig. Låntakeren skal også tåle en oppgang fra dagens rentenivå på fem prosentpoeng.

Mye kan sies om hvor galt det er å låne tre ganger inntekten, å gjøre uansvarlige kjøp som bidrar til boligbobler - men burde det ikke ha blitt gjort flere tiltak, som motvirker et A- og B-lag blant unge? En elite, som eier - og resten, som leier? 

For de unge uten velstående foreldre har det blitt betydelig vanskeligere å etablere seg, og for mange umulig å få en fot innenfor boligmarkedet.

I stedet for å gjøre det vanskeligere, bør man gjøre det enklere. Løsningen ligger derfor ikke i å lage inngangsporten slik at det kun er noen som kan komme gjennom, men å gjøre inngangsporten videre. Da må politikerne trå til, for først og fremst kan dette skje gjennom å øke tilbudet av boliger, boliger forbeholdt unge, styrke infrastrukturen og tomtetilgangen ñ for ikke å glemme å øke beløpet for boligsparing for ungdom som gir dem en mulighet til å jobbe i retning av å kunne få en fot innenfor boligmarkedet. 

Gjør ting enkelt for folk, gjør prosessen billigere. Det er på tide at den forhatte dokumentavgiften fjernes. Samstemte eksperter peker også på en urimelig boligbeskatning, men har gitt opp å få politikerne til å innse dette. Bankene har forslag som kan justere skjevhetene - lytt til dem, selv om det også bør sies at bankfolk også kan ha godt av å stramme inn i sine råd til unge boligkjøpere. 

Det er på tide å regulere ned - og ikke regulere mer. Er det noe historien har lært oss, er det at finanspolitikernes ønske om å regulere og styre prisene i boligmarkedet, blir til det verre. For effekten vil være sterkt usosial.

Marianne Henriksen
Redaktør