Kunnskap redder kvinneliv

Nylig ble en svenske hedret i Norge, for sin innsats og forskertrang på en alvorlig kvinnesykdom her i landet.

I 25 år har nemlig professor Claes Göran Tropé stått på barrikadene for kvinner med gynekologisk kreft. Vi vet ikke hvor mange liv og hvor mange kvinner som har kunnet føde barn takket være ham, men aner et anselig tall. Men vinden mot ham har til tider vært sterk. I juni ble han hedret med Kong Olav Vs kreftforskningspris. Vi håper den kongelige prisen kan bli en viktig inspirasjonskilde for mer forskning på kvinnesykdommer og livreddende behandling for sykdommer som rammer andre deler av kroppen vår – og som er lite forsket på. Professoren har vært en forkjemper for ikke å behandle alle pasienter likt, selv om de har samme type kreft. Denne kampen håper vi kan flyttes til flere arenaer i helse-Norge.

Vi leser om en sann helt i historien om den svenske professoren, som kom til Norge og revolusjonerte vår måte å behandle kvinner med kreftdiagnose på. Da han fikk kreftforskningsprisen i juni, fikk også vi som ikke kjenner til Radiumhospitalets kirurg bli kjent med denne mannens trang til å utvikle og forbedre behandlingen av kvinner med gynekologisk kreft, og som ikke har gått av veien for å prøve ut nye metoder og utfordre tidligere anerkjente behandlingsteknikker.  

Vi blir kjent med en som tross kritiske røster og såre tær jobbet ufortrødent med det han har trodd på, fordi kunnskapen han hadde viste at han hadde rett. 

Utallige norske kvinner kan takke ham for livet, og sett i det lyset har også kritikken stilnet mot hans satsing på dyre medisiner tatt i bruk ved Radiumhospitalet. 

Vi håper prisen til Claes Göran Tropé kan heve statusen generelt på forskning på kvinnesykdommer. Kanskje kan det redde kvinner som i dag ikke får avdekket sin hjertesykdom? Landsforeningen for hjerte- og lungesyke mener at helsevesenet har et godt stykke å gå før kunnskapen om hjertesykdom hos kvinner er god nok. De startet en kampanje i fjor, som ufortrødent ruller videre til en forbedring skjer. Mannen er normen som man går ut fra, og helsevesenet har lært seg symptomene for akutt hjerteinfarkt slik de er for menn, kan vi lese på Landsforeningens nettside. 

Kvinnehjertet reagerer og fungerer annerledes enn mannehjertet. Er du kvinne, og regner med at et hjerteinfarkt gir smerter i brystet og stråling ut i armen? Tro om igjen. Dette er svært vanlige symptomer hos menn, men hos kvinner er symptomene langt mer tvetydige. Symptomene er ofte det legene kaller "atypiske" eller "ikke spesifikke". I verste fall kan du risikere at legen sender deg hjem uten å ha avdekket et alvorlig hjerteproblem.  

Tross bred politisk velvilje til å vende legenes og forskernes blikk mot kvinnene, er kvinner i 2012 fremdeles ikke lik mannen, men "atypisk". Uhørt, nedverdigende, kunnskapsløst og svært lite verdig en legestand. Verdigrunnlaget er likt for begge kjønn, uavhengig av hverandre. Derfor burde det ikke være vanskelig å ta en nærmere kikk på pasienten foran seg og lese tegn som kan tyde på at plagene er noe mer enn "kvinneplager". 

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke gir kvinner råd om hvordan de bør forberede en undersøkelse hos legen, og når vi leser listen må vi minne oss selv på at det handler om en legekonsultasjon, og ikke en skoleprøve.  

Vi ønsker oss flere Claes Göran Tropéer i norsk helsevesen, og tror at om hvert minste lille ledd kan ha den samme innstillingen til sitt fag, vil vi i framtiden høre om færre pasienter "glemt" i systemet, eller sykdommer for langt framskredne innen de ble oppdaget til annen behandling enn lindring. 

Med hjerte for fag og mennesker kan brutt tillit til norsk helsevesen gjenreises.

Marianne Henriksen
Redaktør