"Vi er temmelig sikre på at vi er offer for avtalt spill"

Vi blir med til endeholdeplassen i sentrum av Palermo på Sicilia. Drosjene står klare. Sjåføren fikser en for oss. Vi er temmelig sikre på at vi er offer for avtalt spill for å tyne flest mulig Euro ut av oss. Drosjen freser noen kvartaler og vi er fremme – tilsynelatende uten omveier.

MARKEDER: På gater og plasser handles det med alt – mat, kunst og ting og tang. La Vuccira er et av de store bruktmarkedene i Palermo.

Mafiaens arnested

GENUIN: Vi opplevde den vestlige spissen på Sicilia som en ekte italiensk blandingen av gresk, muslimsk og romansk kultur.

Etter en uke med bil rundt om kring vest på Sicilia har vi lagt alle mafiafordommene våre på hylla.

I Corleone, en liten by syd for Palermo, omtrent midt på øya og 600 meter over havet, har flere italienske mafiafamilier hatt sine hovedkvarter. TV-serien Sopranos har lånt navnet fra Castello Soprano. Dette slottet og Castello Sottano var en del av festningsverket som for flere hundrede år siden omga byen.

Den eneste gode grunnen til å besøke byen er for å kunne si at du har vært der. Bruk helle tiden på alt det andre denne vakre øya kan by på. Sporene etter en fascinerende historie er strødd som ”hakka møkk” på hele øya, strendene er flott, menneskene vennlige, maten god og naturen enkelte steder storslagen.

LES OGSÅ: Den perfekte turistmaskinen

Sjømat direkte fra havet

Palermo er en travel og spennende by. Vi tilbringer en dag der og futter rundt ved hjelp av en ”hopp av og på buss”. Det er enkelt, rimelig og gir oversikt. Skåret i gleden er at lyden til den hermetiserte guidingen er så dårlig at den faktiske informasjonen drukner i knitring og støyen fra mopeder, scootere og motorsykler.

Dagen etter får en nervepirrende start. Vi finner frem til Avis-kontoret i Palermo for å hente den lille leiebilen vi har bestilt. Fordi vi skal snirkle oss ut av byen bestilte vi liten bil. Dessverre blir vi oppgradert, og får forklart at vi nok ikke har bestilt den beste forsikringen. For en tusenlapp ekstra kan det ordnes. Vi har forsikring, har kjørt bil i Italia før, vet at trafikken er langt bedre enn sitt rykte, gatene i Palermo har normal bredde og vi skal bare ut av Palermo. Leiebilen skal returneres på flyplassen. Vi dropper å utvide forsikringen.

På kartet finner vi retningen til A29 mot vest. Vi kjører etter sola, og er snart på sporet av veien til neste stopp, Castellammare del Golfo. Byen har fått sitt navn etter fortet ved havnen. Castellammare var opprinnelig havnebyen til Segesta, som ligger på en fjelltopp 300 meter over havet litt lengre inne i landet.

Grekerne skapte byen, romere overtok den og vandalene ødela den. Etter det slo en stor del av befolkningen seg ned i Castellammare. De levde av fiske og handel. Det ligger fortsatt fiskebåter i havnen og vi spiser noen fantastiske sjømatmåltider der. Byen er hyggelig og litt dø utenfor høysesongen for bade- og båtturister.

NÆRMEST UTRADERT: Festningsverket som beskyttet Castellammare er det lite igjen av men fiskerne og fiskerestaurantene holder stand.

LES OGSÅ: Ta en reise ut i havgapet

Lunsj i låven

Dagen etter er vi klar for mosjon og tar turen til Riserva Natural dello Zingaro. Det er en stor nasjonalpark med flere merkede stier langs kysten og innover i landet. Du kan gå helt til San Vito Lo Capo. Det er en drøy tur. Vi gikk frem og tilbake langs kysten og tok en avstikker med bil til San Vito Lo Capo. Byen ligger på en slette, har fantastisk strand og mangler litt av den tradisjonelle italienske sjarmen.

Etter at vi har gått opp og ned til Segesta er vi skrubbsultne. Under vindusviskeren ligger det en lapp som reklamerer for lunsj på en gård rett i nærheten. Det er bare å følge skiltene.

Rett i nærheten er en overdrivelse, men vi kommer frem. Når verten er ferdig på kjøkkenet, river han av seg forkleet og slår opp døren til det som en gang må ha vært en låve og serverer oss. Maten er god. Vinen smaker vi ikke på. Det er promillegrense i Italia også. All inclusive lunsjen koster oss 25 euro pro pers. Det var den verdt.

På vår vei til Trapani, en av de større byene på Sicilia krabber vi oss oppom Erice. Byen ligger cirka 750 meter over havet. Utsikten er fantastisk, men Erice er egentlig ikke så mye mer enn en pittoresk turistfelle.

LES OGSÅ: En smeltedigel av kulturer

Tunfiskmassakrer i mai

I Trapani lar vi bilen stå. Det var med nød og neppe vi klarte å lirke oss frem til hotellet i gamlebyen. Det fristet heller ikke med en ny runde på jakt etter en ledig parkeringsplass. I stedet tok vi en dagstur med hurtigbåt til Fagvinana.

Været innbød ikke til safari med firehjuling til strendene på øya, som det er mange av. Selve byen er liten og sliten. Kommer du i mai eller juni, kan det tenkes du kan få oppleve La Mattanza.

Når tunfisken svømmer forbi Sicilia på vei til Atlanterhavet, er fiskerne klare. De spenner ut garn og tvinger tunfisken inn i noe som minner om en grunn not. I noten, camera della morte, blir fisken slaktet på en måte som får norsk selfangst til å virke ekstremt dyrevennlig.

Den siste dagen på Sicilia bruker vi til å besøke Selinunte. Det er underlig å tenke på at noen av de stiene vi går på kan være laget for over 2500 år siden. Byen ble anlagt som en gresk koloni.

RESTAURERT : Med gamle steiner har italienerne bygd opp igjen det mektige tempelet i Selinunte

600 år før Kristus var det mange kolonier på Sicilia. Segesta var også en koloni. Stort sett levde koloniene i fred med hverandre. Selinunte ble en blomstrende og rik bymakt helt til herskeren i Kartago sendte en hær på 100.000 mann over havet.

Hannibal Magos menn inntok og raserte byen fullstendig. Det mektige templet, som kalles Tempel E, er restaurert med gammel stein fra det opprinnelige greske tempelet.

LES OGSÅ: Bare én av tre på vinterferie