Til himmels med familien

Derfor har Michelle Tost Amundsen fra Nøtterøy vært med på verdens høyeste trekkingtur, opp til 6500 m på nordsiden av Mount Everest, og besøkt de mest eksotiske steder i verden. Og det før hun fylte 12 år.

Enkelte steder blir hun en attraksjon i seg selv, som når hun besøker Everest Base Camp. Det er ikke foreldrene så begeistret for, målet deres er ikke at Michelle skal bli lagt merke til, men at hun skal få dele gode opplevelser med dem.

– Det har blitt vår måte å dele gode opplevelser på, som gir familielivet godt innhold, sier pappa Gerhard Tost.

Drømmer og mål

Gerhard og Michelle forteller om hyggestunder i teltet, om naturopplevelser som kan ta pusten fra deg, og om minner som skaper nye drømmer og mål. Familien planlegger to turer årlig, som gjerne strekker seg en god del lenger enn skoleferiene tillater.

Forlenget skoleferie

– Jeg er selvstendig næringsdrivende innen IT, og kan fint legge inn lange turer i min kalender. Ellers legger vi turene til en skoleferie, og søker fri i perioden før og etter ferien. Det er viktig med et godt samarbeid med skolen, sier han.

Skolejente i forkant

Familien understreker at det i Norge er undervisningsplikt, ikke skoleplikt. Michelles resultater på skolen skal aldri bære preg av at hun ikke har fått tilstrekkelig undervisning. Da hadde ikke reisene vært mulig å gjennomføre. En samtale om hva hun lærer på reisene, og hva hun liker best på skolen, avslører en våken jente som heller ligger litt i forkant i sine verdensbetraktninger.

– Jeg synes å reise er det mest spennende som finnes. Jeg elsker å finne ut mer om verden, og kulturene i verden, sier hun.

Saddhu ”Baba”: oppdagelse av et liv uten jordiske goder i Pashupatinath tempelet i Kathmandu

Michelle utdyper gjerne hva huns etter spesielt pris på.

– Å oppleve menneskene er spennende. Jeg koser meg med opplevelsene sammen med familien min. Dessuten liker jeg fremmede språk og synes det er gøy å bruke det. Og jeg pleier å dele opplevelsene mine med vennene mine og lærerne når jeg kommer hjem igjen, sier hun og smiler.

På landeveien fra Nepal til Beijing

Hun røper at i mai i år var hun på den hittil mest spennende reisen i sitt liv. En hel måned i Asia begynte med noen hektiske og spennende dager i India. Deretter gikk turen i en terrengbil via landveien fra Kathmandu/Nepal over Himalaya til den tibetanske høysletten.

Forberedelser til Everest med lange akklimatiseringsturer gjennom et fantastisk landskap på den tibetanske høysletten.

– Den tibetanske-kinesiske klatreforeningen hadde invitert meg og faren min til å delta på en ekte everestekspedisjon, forteller Michelle.

Etter flere dager med akklimatisering nådde familien Everest Base Camp på ca 5.200 m. Derfra gikk de mange turer på de omliggende fjellene. Etter en uke begynte de på den 22 km lange veien opp til foten av North Col.

– Vi overnattet fire netter på 6.500 m sammen med ekspedisjonen vår, og holdt på med isklatring sammen med sherpaene. Det er vanligvis ikke barn på dette stedet. Men klatrerne tok meg godt i mot og oppmuntret meg hele tiden, sier 12-åringen.

Hun legger alvorlig til at dessverre får barn under 16 år ikke lov å gå høyere opp enn 6.500 meter.

Drømmen om Everest

– Jeg har aldri vært høydesyk, men har sett andre bli det. En dame måtte gå ned med oksygenmaske. Jeg gleder meg til jeg fyller 16 og kan komme høyere opp, sier Michelle entusiastisk.

– Etter ekspedisjonen kjørte en Landcruiser oss til Lhasa, hovedstaden i Tibet. Med det fantastiske Potala Palasset, det gamle hovedsetet til Dalai Lama – en skikkelig reise tilbake i tiden. Derfra tok vi toget til Beijing, en tur på 4000 km og også det var en liten reise i seg selv, sier Michelle.

Sammen med faren viser hun bilder fra turen, peker på mennesker, dyr og naturformasjoner som har gjort inntrykk.

Penger – ingen målestokk

– Å dele disse opplevelsene kan ikke måles i penger. Vi snakker sammen og finner en rytme som er helt annerledes enn den vi kan få til i det travle hverdagslivet. Men hadde reisene våre gått utover helse eller undervisning, hadde vi prioritert annerledes, sier Gerhard.

For Michelle har blitt en verdensborger gjennom reisene, og forteller gjerne om tidligere reiser.

Tidlig på reisefot

Østerrikske gener og født med slalomski på beina – ekstremløype nr. 9 i Ischgl

– Jeg begynte å reise ganske tidlig, først til alpene, mest Østerrike og Sveits for å lære å kjøre slalåm. Da jeg var åtte år reiste jeg jorden rundt med fly, fra London til Los Angeles, Tahiti, til paradisiske Bora Bora og deretter til Auckland, Hongkong til London igjen. Året etter besøkte jeg Kapp det gode håp i Sør-Afrika, sier Michelle.

Spesielt liker hun den arabiske halvøyen, Dubai, Qatar og Oman, som hun har besøkt flere ganger.

– Jeg ble ”forelsket” i Nepal i fjor da jeg gikk til Everest Base camp på ca. 5300 meter, en tur på hele 120 km. Den begynner fra verdens mest spesielle flyplass i Lukla, sier hun.

På toppen av Fujijama – en viktig pilgrimsferd for den jevne japaneren og et spennende møte med shinto religionen.

Samme år besøkte familien Japan og gikk opp på Fujijama.

Hva driver du med her hjemme da?

– Hobbyene mine er slalåm, friidrett og av og til litt klatring, svarer hun. Vi er ikke overrasket.

– Jeg vet at det kan være farlig å gå så høyt opp i fjellene, og spesielt pappa spør meg alltid om jeg virkelig har lyst å bli med, men jeg synes det er spennende med eventyr og jeg føler meg helt trygg når jeg er på tur, avslutter Michelle.