Kina byr på alt fra bordell til «systemet»

September var måneden da Team Joker-Merida og store deler av det europeiske sykkelsirkuset skulle besøke Kina.

Tour of China var anledningen. 10 etapper og en prolog skulle vi gjennom. Formen var god, nasjonene var mange og pengepremiene store.

Og vi var naive...

Flyreisen var lang, Gardemoen-Arlanda-Beijing- Xi’an, men heldigvis hadde jeg med meg Harry Hole på turen. Jeg er den lykkelige innehaver av et godt sovehjerte. 

Men å sove åtte timer i ett flysete gjør noe med deg. Stiv nakke og skuldre er ikke et godt utgangspunkt før sykkelritt. 

Vi hadde alle hørt mye om den kinesiske massasjen, så ved ankomst bestemte vi oss for å prøve den som hotellet kunne tilby. 

Vi fikk en god pris og var både spente og forventningsfulle. Men da vi ble geleidet inn på rommet av de flotte damene lurte vi fælt, hvor var så massasjebenken? Hvorfor var det senger der? 

Kun massasje, takk!

Jeg svettet ganske stritt da jeg skjønte at jeg hadde rotet meg inn på ett bordell. De flotte damene ble overrasket da de skjønte at vi faktisk kun var ute etter en vanlig massasje. 

Og massasje fikk vi, vi hadde da tross alt betalt. 

Om det var så bra som alle hadde sagt kan vel diskuteres. 

Vi ga ikke opp forsøket på å nyte en skikkelig massasje, så noen dager senere fant vi fram til et annet sted. La det være sagt; kinesisk massasje betyr ikke bordell, og det er å anbefale. Vær bare litt kritisk til hvilket sted du velger.  

LES OGSÅ: Et tråkk nærmere sykkeldrømmen

Systemet...

Noe vi lærte tidlig i Kina var ”systemet”. 

Regel nummer 1: aldri tull eller fleip med systemet, myndighetene eller sjefen. 

Kina er kjent for å slå på stortromma når det først gjøres noe. 

Sykkelrittet vi var der for, var intet unntak. Kineserne skulle tydelig vise vesten hvor flott det er i Kina. 

Jeg har aldri syklet et mer politisk løp før. Uansett, de kunne virkelig arrangere sykkelløp, ingenting var overlatt til tilfeldighetene. 

(Saken fortsetter under bildet)

Vear-gutten Adrian Gjølberg syklet inn til sin nå største seier i Kina.

Og det var selvsagt ikke opp til oss når vi skulle stå opp, spise, eller dra til start. Slike ting ble bestemt av tolken vår, som igjen fikk beskjed av hennes sjef, som igjen fikk beskjed av sjefen over der igjen og som igjen fikk beskjed av en ny sjef. 

Det var vanskelig å vite hvem som bestemte over meg, jeg antar det var ”systemet” som gjorde det. Det var i hvert fall ikke meg.

Uten mat og drikke...

Hver gang jeg kjører et etappeløp vil jeg sove, slappe av og være mest mulig i sengen. Jeg er også konstant sulten. 

Å stå opp før man vil er slitsomt for en morgengretten nordmann. 

Jeg ler av det nå, men der og da var det som å være tilbake på leirskole. Det var rett og slett svært lite rom for selvstendig tenkning, til slutt knakk jeg sammen og ga etter for det beryktede ”systemet”. 

Det var bare å skru av hjernen og la andre tenke for meg. Jeg ble en nikkedukke. 

Sluttet å savne sosiale medier som Twitter, Facebook og YouTube. Nevnte jeg forresten at dette er forbudt i Kina?

Men hvor er kinamaten?

Jeg elsker vårruller og kylling chop-souey. Skuffelsen var stor da det viste seg at kinamaten i Tønsberg var vanskelig å finne i Kina. 

Det er ingen myte at de spiser absolutt alt i Kina. Hønseføtter, hund og katt er sikkert snacks for noen, men for min del ga bare tanken meg vrimlemage. 

Heldigvis hadde hotellene tilpasset maten etter våre vaner, etter beste evne. Det ble likevel mye ris og maissuppe. 

Det høres kanskje kjedelig ut, men det er perfekt som sykkelmat. Du blir til slutt lei, og etter 17 dager på risdiett, var det en fest for smaksløkene å sette tennene i en Bigmac på Beijing flyplass.

Ble stjerner i gata

Vil jeg anbefale andre en tur til Kina? Ja, definitivt.  Tour of China er et av de kuleste løpene jeg har kjørt. 

(Saken fortsetter under bildet)

Velkommen til Kina - landet som vet å organisere!!

Kina er et folkerikt land, og det var faktisk over flere millioner mennesker som kom for å se på løpene. Om det var ”systemet” som har bestemt at de måtte dra vites ikke, men så mange publikummer er ikke hverdagskost for en Vear-gutt. Vi følte oss alle som rockestjerner. Jeg digget hvert sekund av det! 

LES OGSÅ: Sykkel og vin - inngjerdet i Luca

Seieren...

Jeg liker å se på meg selv som beskjeden, men jeg må få lov til å skryte litt. Etappe 3, 188 km i øs pøs regn. Ti mil er unnagjort  når jeg støter. Fire mann kommer etter. Jeg angriper på nytt, og sammen med Muradian Khalmuratov  (Usbekistan) opparbeider vi oss en stor luke på resten. 

Vi biter begge i styret når vi trår så melkesyren spruter. Overalt er det folk, og det gir energi! Etter hvert går det opp for meg at en av oss kommer til å vinne (gulp). 

Målbyen er gigantisk, med 22 millioner innbyggere. Det betyr folk over alt. På bruer, i bygninger og langs veien. 

Jeg har kjempebein og adrenalinet fosser. 600 meter før mål klarer jeg ikke å holde kreftene tilbake lenger, jeg åpner spurten - selvsagt alt for tidlig, men får en kjempeluke og vinner min største seier til nå. 

En seiersrus uten sidestykke oppstår, det er dette jeg lever for! Folk vil ha autografer, ta bilder med meg, tv-intervjuer på samtlige av Asias største tv-kanaler. 

Jeg er i himmelen og forelsket i Kina! 

Hverdagen kommer fort...

Med en seier i lomma og nye luksushoteller hverdag, var det lett å bli høy på seg selv. Det var tydelig at myndighetene også ville gi oss ett rosa og romantisk bilde av Kina. Men det romantiske bildet slår sprekker og kontrastene er til tider alt for store. Vi så mye slum og fattigdom. Barn som plukker opp og spiser restene av lommematen jeg kastet i veikanten under løpet. Voksne folk som gjør sitt fornødne midt i gata, gjør inntrykk. Det luksuriøse som vi opplevde ga uten tvil en bismak i munnen. 

Men uansett, jeg ville aldri vært foruten dette rittet. 

På den ene siden var det en stor sportslig opptur for laget, etappe seier, 3. plass og seier i lagkonkurranse. På den andre siden var det å se nesten hele Kina på godt og på vondt fra sykkelen en opplevelse og ett eventyr som jeg aldri ville vært for uten. For å oppsummere, Tour of China: politikk, idrett, kultur og geografi i ett.  Jeg er veldig glad jeg bor i Norge!

LES MER OM REISE HER!