”Hjelp, vi er på jordomseiling!”

Utgangspunktene våre for tur, var ganske ulike, men etter hvert finner man en «gylden middelvei» som passer for begge. Prosessen med planleggingen har jo vært halve turen, skaffe informasjon om båter, utstyr, reiseruter, orkansesonger og alt man helst vil vite før man legger av gårde. Vi har brukt et par år fra vi startet å drømme om turen, til vi kjøpte båt - og året etter, reiste!

For det skal jo sies at vi leste tidlig at det er mange som planlegger og kjøper inn utstyr, og fortsetter å planlegge og kjøpe inn utstyr - men aldri reiser. Vi var ganske bevisste på å ikke bli en del av den statistikken.

Vi fikk god hjelp av nordmann bosatt i Athen, for å finne båt til oss i Hellas, han har også hjulpet andre nordmenn med båtkjøp, bla. Blaatur, som var på jordomseiling i 4 år.

Vi reiste til Athen våren 2009, og fant s/y Fortia. Hun er en Olympic Sea 42, det vil si at hun er bygget etter Jeanneau sine tegninger på Sun Legende 41, med litt småmodifiseringer, bla kevlarskin, blykjøl og badeplattform. Båten ble bygget i 1995, og var i vår prisklasse. Plutselig var vi båteiere! Nå var det for seint å trekke seg! Det var bare å bli enige om datoen, selge huset og leiligheten hjemme, og hvert fall prøve.

Vi var ganske forsiktige med å si jordomseiling, vi ville ha et prøvehalvår i Middelhavet først, og når vi kom til Gibraltar, så kunne vi velge å snu nesa hjemover, og si oss fornøyde for å ha prøvd - eller vi kunne snu nesa sørover, og fortsette! For Sølvi har det hele tiden vært viktig å ha valget, og alltid muligheten til å kunne si stopp.

Sommeren 2008 tok vi en to ukers prøvetur med sy Fortia, hvor vi fikk prøvd oss litt. To uker på seilbåtferie er likevel annerledes enn å bo i seilbåt permanent over flere år, men vi var fortsatt positivt innstilte, og fortsatte planleggingen og organiseringen hjemme.

PAKKING: Det var mye som måtte planlegges og pakkes for turen.

Heldigvis fikk vi solgt både huset i Larvik og leiligheten i Kristiansand med et pent overskudd, til tross for finanskrisa. Jobbene ble sagt opp, utstyr ble handlet inn, møbler og utstyr ble plassert hos foreldre. Kurs ble tatt og det ble lest tonn med informasjon, før avreisen 19.april 2009.

s/y Fortia var brukt som charterbåt tidligere, og vi skulle utstyre henne til langturbåt. Derfor hadde vi med oss vindgenerator, solcellepaneler, radar, autopilot, pilotbøker, gps, inverter, båtputer, verktøy, personlig utstyr for både dårlig vær og godt vær, samt masse bøker, spill, TV og mere. Etter to uker i havn med rydding, installering og montering, følte vi oss rimelig klare til å reise ut på eventyr. En ting lærte vi allerede så tidlig; skal man vente til man er helt klar, kommer man aldri av gårde! Det gjaldt hvert fall for oss. Derfor bestemte vi oss for å ordne underveis - og det tror jeg var veldig lurt!

Under seil syd for Guadeloupe.

Vi elsker å være på tur, vi får nye utfordringer å prøve oss på nesten hver dag, og masse erfaring. Vi lærte fort hva som passet oss, og hvordan vi ville løse ting! Tror det er viktig å lage egne rutiner, for spør du fem seilere om rutiner og praksis, seilføring, ankring eller vedlikehold - så får du fem ulike svar. Derfor - bruk sunn fornuft, innimellom feiler man, men stort sett mestrer man det på sin egen måte.

Vi har brukt kosteskaft på ankeret vårt for å få det til å sitte, vi har brukt landgangen som stupebrett, har fått splitter nye tau i propellen første dagen, vi har glemt å lukke luker og vinduer i skrogsidene og hatt madrassene fulle av vann, har funnet ut at dundersalt er ypperlig mot kvalme, vi har huka ankeret i en potetsekk og deisa rett i brygga til tross for vi var åtte ombord som prøvde å skjerme båten. Stort sett, masse erfaringer, men vi har lært og mestret etter hvert!

Det hjelper på hjemlengsel, påfyll av norske varer og ting vi hadde glemt at vi trengte eller som var vanskelig å få tak i andre steder. Samt utrolig gøy å kunne dele opplevelsene våre med venner og familie!

STRANDLIV: Ole Petter og Sølvi på stranden på St. Barths.

Gibraltar var også punktet hvor videre ferd skulle avgjøres. Skulle vi ta til høyre, og reise hjem - eller skulle vi ta til venstre og ut på videre eventyr? Vi var begge fast bestemte på å fortsette, vi hadde jo bare sett en liten del av verden, og var nysgjerrige på resten!

Så måtte de praktiske tingene bestemmes. Skulle vi ha mannskap? Hvordan skaffe det? Eller skulle vi la dette være vår tur, og ta langstrekket alene? Hva trengte vi av utstyr? Hadde vi det som trengtes av kunnskap og evner?

Mens vi fortsatt var på planleggings stadiet traff vi to veldig hyggelige nederlandske gutter; David og Gudo. De ble med oss på ferden fra Gibraltar til Lanzarote - vår lengste, sammenhengende seilas til nå. Vi fant ut at det var utrolig hyggelig å være flere ombord, både for å dele på oppgavene og å ha selskap. Vi hadde en fin seilas med hyggelig selskap, og kom frem fire-fem dager seinere. Da fikk vi prøvd oss med vindstille og gode vinder. Vi ødela autopiloten, og fikk testet oss på reparasjoner underveis. Men med litt Reodor Felgen reparasjoner kom vi oss trygt i havn.

Les mer om reiseopplevelsene og nye spennende mål i reiselivsbilaget vårt 26. januar.