Å lære seg sin whisky

Jeg møter i god tid ved det mest lokale destilleriet av whisky i Aberlour, nemlig Aberlour-Glenlivet, som ligger et par hundre meter fra River Spey hvor mine fiskende venner har slått rot. 

Jeg har booket meg inn på en whiskyomvisning, og får delta i et følge godt blandet av briter, grekere (!), hollendere og tyskere - og en skotte. 

– Først må jeg advare dere, sier guiden Mabel strengt, pensjonisten som gikk fra  en karriere i helsevesenet, til å fortelle turister om whiskyproduksjon.

Men hun er streng. 

– Dere får ikke fotografere fra produksjonslokalene, hold dere innenfor oppmerkede stier, og ha for all del ikke høyhælte sko på - det er vel ingen som har det? 

Fotografering var forbudt, men jeg kunne ikke dy meg. Selv om jeg ikke helt skjønte hva som skjer oppe i disse rare beholderne.

Hennes skarpe blikk treffer mitt halvannen kilo tunge kamera. Stort bedre inntrykk gir ikke mine skyhøye hæler. 

– Når vi klatrer opp til tankanlegget må du gå på tærne. Gittergulvet har stort hullmønster, sier hun, og får meg til å se fram til de beroligende smaksprøvene som venter i andre enden av den guidede turen. 

Høydeskrekken får meg til å være den første som frivillig smaker på grøppen fra tankene, og jeg synes slett ikke den varme ølaktige smaken er vond. 

Jeg får vite det meste av historien på en skotsk dialekt som overlater mye til fantasien, og til ordbok og wikipedia vel hjemme. Men du verden for en historisk reise gjennom en industriell revolusjon, til en smak som sitter like godt i dag som for 100 år siden!

Mitt reisefølge kan fortelle at de skal ta meg i mot om jeg faller De forteller også at ved de andre destilleriene de har besøkt har de fått ta aktivt del i prosessen - og fotografere underveis. Likevel, ved rundturens slutt skjønner jeg mer og mer av det Mabel forteller, og prosessen fram mot god whisky. Kan det skyldes de seks glassene med ulike årganger, styrker og aromaer?

En ting er sikkert, skal du besøke denne delen av det blide Skottland er en rundtur å anbefale. Samt å drikke rikelig av det gode vannet som følger smaksprøvene, som også skal blandes i whiskyen for å oppnå den perfekte smaken.

– Hmpf! sier Mabel til amerikanerinnen som spør etter cola til whiskyen. For det lærte jeg; sånt gjør du ikke i Skottland.