Fyrer med fargekrutt

Men hun har lært at det er viktig å gi rom for det som tenner henne.

– Jeg synes at det var forferdelig kjedelig på skolen. Derfor tegnet jeg mye, det var min flukt, sier Ruth Roland med et stort smil om munnen.

Drømte om å bli forfatter

Det var sånn det begynte for billedkunstneren som tok sine første åndedrag på sykehuset i Tønsberg, før mor og far kunne ta med den vesle jenta si hjem til Horten. Hun som senere  skulle drømme om å bli forfatter.

Men det er lenge siden. Nå bor hun på Vakås i nærheten av Asker. Fortsatt finnes det en lengsel i henne etter landskapet i Vestfold. Den våkner hver gang hun besøker fylket.

– Det første landskapet setter dype spor, forklarer Roland.

Leker i kjelleren

Nervene på knallgul bakgrunn har fått imponerende detaljer når man ser på dem enkeltvis, og samlet har de tatt form som et menneske. De er starten på noe større, nemlig en utstilling om skjoldbruskkjertelen.

Atelieret hennes er ikke stort. Men for en produksjon det lille skattekammeret i kjelleren på Vakås skjuler! Monotypiene henger tett i tett til tørk oppunder taket.

- Jeg liker å jobbe med monotypier, mono betyr at det kun er ett eksemplar av hvert bilde, sier Roland.

Rene farger forfører blikket ditt og lar deg vandre fra det ene verket til det neste.

– Det er mye lek i fargene og med formene, samtidig som det alltid er faglig tyngde i det jeg gjør. Men det går an å ha det moro underveis. Jeg gleder meg over å skape spenninger i lyse og mørke toner. Det kan man få til i sort og hvitt også, men det er morsommere når du får farger som står og synger sammen, sier Roland.

– Jeg tror ikke jeg kan leve uten farger, verken i bilder eller klær, ler Roland.
Tester nye metoder

Akkurat nå stjeler hun litt inspirasjon fra middelalderen og renessansens anatomiillustrasjoner. Hun gjør dem til sine egne med list og fargeeksplosjoner.

– Her i dette trykket har jeg satt inn Versalius’ nervemenneske, forklarer kunstneren. Nervene på knallgul bakgrunn har fått imponerende detaljer når man ser på dem enkeltvis, og samlet har de tatt form som et menneske. De er starten på noe større, nemlig en utstilling om skjoldbruskkjertelen. Utstillingen skal vises i Asker Kunstforening i november 2011.

Kunstblikk på kvinnehelsa

Hun aner ikke hvordan sluttproduktet vil se ut, men utgangspunktet er ti portretter av ti kvinner som alle har problemer med skjoldbruskkjertelen. Kvinnenes muntlige beretninger blir en del av utstillingen.

Aldri har hun jobbet med portretter, og aldri har hun redigert lyd, men det er bagateller.

– Det er spennede å lære nye ting, smiler Roland.

– Vanskelig med pene mennesker

Foto: ruthroland.net

Billedkunstneren blar i noen trykk, plasserer dem ved siden av hverandre og legger hodet på skakke.

– Hun her er så pen. Det er helt ekstra vanskelig å portrettere pene mennesker. Du får ikke noe å henge det på. Jeg følte meg handlingslammet, fordi hun er så nydelig, sier Roland mens hun lar blikket veksle mellom trykkene før det lander på en skisse lengre borte.

– Mormoren hennes skal også være med. Det er interessant å vise at lavt stoffskifte er arvelig. Vi kan arve hus, penger og andre goder, men vi kan også arve mindre hyggelige ting, sier Roland.

Sinnet satte det i gang

– Men hvordan bestemte du deg for å lage kunst av indre organer og stoffskiftesykdommer?

– Sinnet mitt satte det i gang, sier Roland momentant. Hun stopper og kikker mot to vakre trykte grønne kvinneøyne, som ligger oppå en bunke med trykk.

– Jeg har lavt stoffskifte. Og ble undermedisinert i mange år av en lege som ikke kunne nok. Mange sliter unødig med symptomer som manifesterer seg fysisk, psykisk og sosialt. Hormoner er komplisert, og en del blir undermedisinert eller feilmedisinert. De fleste leger tror at de vet nok, men ofte kan de for lite om det, sier Roland.

Undersøker livet

Men prosjektet favner mye bredere enn det du kanskje får inntrykk av med en gang. Det handler om det uforutsigbare i livet, om de planene som går rett i vasken, og tap av kontroll. Det er et kunstprosjekt om livet.

– Vi er heldige som er født i Norge, men vi kan ikke betale oss vekk fra muligheten for å bli rammet av noe som ikke var planlagt. Livet kan gi oss en kilevink. Kanskje skjer det noe som gjør at du ikke kan fullføre eksamen, eller du blir rammet av en alvorlig sykdom.  Da ligger det et spørsmål der, hva er livet nå?

Utstillingen handler om livets uforutsigbarhet, Hva gjør du når du ikke kan seile med den båten du hadde tenkt?  Vi har ingen garantier mot å miste kontrollen over livet vårt, sier Roland.

- Jeg tenker at denne utstillingen kan vekke følelser om hvor sårbare vi er. Hva det er å være menneske. Det blir ikke en utstilling kun for de som sliter med stoffskiftet, sier Roland.

Befriende oppdagelse

Det er ikke første gangen Ruth Roland tar opp vanskelige temaer i kunsten sin.

– Jeg hadde kreft da jeg var fem år. Tidligere har jeg laget tre prosjekter om å være liten, redd og alene på sykehus. Det er tøft å bruke seg selv. Derfor valgte jeg å samarbeide med andre i dette prosjektet.

Det er meningsfylt å jobbe med eksistensielle temaer, som balansen mellom liv og død, forklarer Roland.

Midt oppi all jobbingen blir det også tid til å gjøre befriende oppdagelser.

– Jeg har i mange år vært opptatt av Hieronymus Bosch’ “Garden of Earthly Delight”, men jeg tenkte aldri over at fuglene var større enn menneskene. Å se maleriet i Madrid ga meg en frihet med tanke på å beskrive det store og det lille, smiler Roland.