Former Jahn Teigen

– Jeg er født med en trang til å skape, og fra jeg som to-åring fikk plastilina av mammaen min, så har det gått slag i slag, forteller Nina Nesje.

Billedhoggeren fra Oslo, slo seg ned i Vestfold etter å ha sett drømmehuset i avisen, og lever under filosofien ”å leve er å skape, å skape er å leve”. Hun har skapt kjente verk som Sjømannshustruen, Fred Anton Maier og Bjørn Wirkola.

Til tross for hennes kunstneriske ferdigheter har det stormet rundt damen, og i Vestfold skapte hun debatt da det ble kjent at hun skulle stå for utformingen av Arbeiderpartiet på Tjøme sin hyllest til arbeiderkvinnen.

Må ville det nok

Hun ble kritisert for å ikke ha gått noe formell kunstskole og å ikke være medlem i noen kunstforening, men med sine selvlærte og utviklete evner har hun oppnådd respekt og anerkjennelse.

– Det er akkurat det jeg brenner for, at man må gjøre hva man ønsker. Alt er mulig, man må bare ville det nok, forteller kunstneren i sitt atelier på Nøtterøy.

Kunstneren og billedhoggeren Nina Nesje har siden barndommen fulgt den indre drivkraften etter å skape. Nå i voksen alder har hun en lang kundeliste og skaper fra sitt galleri på Nøtterøy flotte skulpturer som pryder det ganske land.

For det er det som er budskapet i boken. Etter mange års hardt arbeid for å følge drømmen og den indre drivkraften, er det blitt boken ”Billedhoggeren Nina Nesje - å leve er å skape, å skape er å leve”, som kom ut i høst. Selv ønsker Nesje at folk skal skjønne det viktigste i livet, nemlig å følge drømmen sin.

Skriver filosofien sin

– Boken er ikke noen promotering av meg, men av filosofien min. Jeg forteller om det å gjøre hva man tror på, også håper jeg det kan inspirere andre til å virkeliggjøre det. Enten om det er å male, modellere eller helt andre ting, forteller Nesje, som hele livet har motbevist det alle har sagt til henne.

– Det fæle ordet ”utdanningsprogram” som gjør at med en viss skolegang, eller et papir som sier om folk er profesjonelle eller ikke, synes jeg er bare noe tull. Det er sånne ting som kan ødelegge skapergleden hos folk, for alle kan, uavhengig av om man går på dyre og prestisjetunge skoler eller ei, sier Nesje.

Selv er hun prakteksemplet på det å følge drømmen sin, og nå håper hun at andre blir inspirert til å gjøre det samme.

– Jeg mener ikke å provosere, jeg ønsker bare å gjøre det jeg liker å gjøre, og det håper jeg andre vil gjøre også, forteller hun.

Jobb er avkobling

Billedhoggeren jobber mye, og hun jobber hardt i andres målestokk, men selv kobler hun av med jobben.

– Jeg jobber mange timer i løpet av en dag, men jeg elsker det, og jobben gjør at jeg kobler av. Ferie synes jeg er helt forferdelig. Da må jeg i alle fall være på en strand slik at jeg kan skape noe med spader og sand, forteller Nesje.

Hun ser på jobben som en livsstil, og ikke som en jobb. Derfor gjør det heller ikke noen ting at ikke millionene strømmer inn på kontoen tross mange og lange timer i atelieret.

– Det er ikke noe man blir rik av, men det ønsker jeg heller ikke å være. Vi lever i et jag etter alt materialistisk, men så lenge jeg har råd til litt rødvin og kan betale regningene mine har jeg det veldig godt. Det å ha tid til familie og venner, og det å gjøre det man selv ønsker er det viktigste for meg, sier hun, som selv har mann og tre barn.

Hun har lagt vekt på å lære barna å sette pris på det som er viktig i livet, og har hele tiden prioritert indre lykke fremfor merkeklær og dyre biler.

Former Jahn Teigen

Nesje har mange prosjekter på gang, og med kunstutstillinger i nær fremtid er det mye å gjøre, men det som opptar mest av tiden hennes er en skulptur av Jahn Teigen.

– Det er fortsatt litt hemmelig, smiler kunstneren og forteller at den skal avdukes til sommeren, og viser frem et utkast av den folkekjære artisten fra Vestfold.

Nina har laget skulpturene av mange kjente og kjære, men også tolkninger av historier og privatpersoner.

– Jeg har hatt mange forskjellige oppdrag, og hver av dem utrykker noe, selv om jeg ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av eller begeistret for eksempelvis en enkelt kjendis. Men det handler om folks ønsker og hva folk får noe ut av. Akkurat det samme er det med andres kunstformer. Jeg har stor respekt for andres kunst, selv om jeg ikke skjønner uttrykksformen eller syns det er noe flott. Kunst er jo noe som er et resultat av at folk byr på seg selv, og det skal man ha respekt for. Man må gi folk rom for gleden de oppnår med å skape, ikke bryte folk ned, avslutter kunstneren, bøyd over en skulptur av en liten gutt som holder fast i sin mors skjørtekant.