Innendørsmessene representerer betydelige kostnader for oss. Med båter over tredve fot, oftest med flybridge, som skal fraktes landeveien - er det ikke en liten logistikkabal som skal på plass. Det hele er i tillegg ekstremt kostbart.

Flytende messer er ikke fullt så kostbare. Standleie må selvsagt betales her også, men ellers så består hovedsakelig kostnadene i å avlønne mannskaper, og diesel i forbindelse med frakt av båtene sjøveien.

Stort sett så bor vi i båtene på messene, men faktisk så er ikke dette tillatt på alle messer. Da skylder de på brannfare. Likevel er ikke kostnadene med de flytende messene avskrekkende.

Hva oppnår vi?

Primært så oppnår vi å vise oss frem, og bli synlige. De aller fleste som går på en båtmesse, er ikke der for å kjøpe båt akkurat der og da. Kanskje skal de kjøpe båt om noen år. Da er jo tanken at de skal huske våre produkter, og finne tilbake til oss.

Sekundært oppnår vi å komme i kontakt med kunder. Vi oppnår en dialog, og foretar gjerne oppfølgingsarbeide i etterkant med tilbud eller informasjon.

Tertiært så selger vi båter. Det er ikke veldig mange båter som selges direkte på messer i våre prisklasser. Stort sett så tar vi hverandre i hendene, og oversender kontrakt i posten, når vi er tilbake på kontoret.

En redusert tilstedeværelse vil kunne bidra til redusert kundekontakt, og direkte dialog, svekkelse av merkevaren, om dette ikke veies opp med andre virkemidler. Undertegnede pleier å si det såpass enkelt at vi vet veldig godt hva det koster å være tilstede på de respektive messer, men kostnaden med å være fraværende er en ukjent faktor.

Nyttig debatt

Debatten omkring messedeltakelse har blusset kraftig opp de siste par årene. Dette er i mine øyne et resultat av dårligere besøk på messene, og kostnadsreduserende tiltak fra utstillerne i form av redusert deltagelse, eller deltagelse med færre modeller. Noen har også valgt å utebli helt.

I Bergen er utfordringene godt illustrert med ”Båter til Sjøs” messen som ble avholdt på nøytral grunn ved Arenum i Solheimsviken i midten av september i år. Parallelt med denne messen ble det arrangert en lignende messe i Dollviken cirka ti minutters kjøretur unna.

På Norges største innendørsmesse ”Sjøen for alle” på Lillestrøm har vi sett en lignende tendens, i form av at stadig flere arrangerer parallellmesser. Dette være seg både i Son og i Leangbukta. Messearrangørene får mye juling.

Både fra fagpresse, som kritiserer alt i fra høye billettpriser til parkering. Men også fra besøkende som er frustrert over lite variasjon, lite utstillere, lite nyheter og så videre.

Felles interesse?

Dette reiser igjen en del spørsmål. Viksund som utstiller har en målsetning med å være tilstede på messen – å selge flest mulig båter. Arrangøren har en primærmålsetning om å selge mest mulig billetter, og sekundært at utstillerne selger sine produkter. I hvilken rekkefølge arrangørens interesser rangeres kan selvsagt diskuteres.

Denne interessekonflikten har gjort seg gjeldende i at man fra arrangørssiden har foretatt en del grep. Sjøen for alle i 2012 på Lillestrøm vil det være en kombinert båt, hytte og friluftslivsmesse. Man har også valgt å redusere antall messedager kraftig.

Selges det flere båter?

Utstillerne ønsker å selge mest mulig båter, og bryr seg ikke om hvor mange som kommer på messene, så lenge de som er der er i kjøpsmodus. Det hele bunner altså ned i en kvantitet versus kvalitet diskusjon.

For oss som utstillere så gir dette oss en del interessant strategidebatter og problemstillinger. For vår del så handler det om å få mest mulig valuta for investert kapital. Ved eksempelvis å kutte den mest kostbare messen i året for oss – Lillestrøm, og flytte dette budsjettet over på alternative poster, vil vi kunne gjennomføre en rekke spennende aktiviteter:

• Kjørt konvoi Oslo – Kirkenes med hele modellspekteret

• Flydd samtlige kundeprospekter gratis til verftet i Bergen og spandert en overnatting

• Arrangert en rekke eksklussive kundearrangementer, med diverse bevertning.

«Ja takk, begge deler»

Debatten omkring båtmesser og deres fremtid vil nok fortsette i de kommende år all den tid markedskonjekturen er som den er. Det finnes neppe noe fasitsvar på hva som er rett, og hva som er galt. ”Ja takk, begge deler”, sa Ole Brum.

Kanskje går det an å balansere en strategi og si ”ja takk, litt av begge deler”.

Meninger som kommer frem i denne bloggen er Martin Viksund sine tanker om messenes fremtid og representerer nødvendigvis ikke Viksund Båtbyggeri sine holdninger.