Den beskjedne båtbyggeren

Han begynte å bygge båter som 14-åring sammen med faren, Øyvind Dale og broren Torjus.

– Her på Bever Marin lagde vi hundrevis av kanoer til å begynne med. Vi lagde vel rundt tre kanoer i uka, forteller Morgan Dale som nå er daglig leder av det samme firmaet.

– Jeg var ikke så fryktelig god i engelsk på skolen, men jeg jobba her ved siden av skolen, viste stor interesse og lærte fort. Jeg husker godt at læreren sa: Morgan er det ingen fare med. Han greier seg!

Båtbygging ble levebrød

Morgan fullførte ungdomsskolen, men visste hva han ville drive med.

– Det var dette jeg ville. Jeg har alltid vært ærekjær, men dette blir nærmest en livsstil der man må ha stor interesse og mye energi, sier mannen som nesten ikke vet hva sommerferie er for noe.

Sola steker fra en knall blå himmel på utsiden av verkstedet til Bever Marin i Sandefjord. Men der produksjonen vanligvis foregår er det ikke en lyd.

– Gutta er fortsatt på ferie, så i noen uker har det bare vært meg her. Det har vært litt stille, men vi stenger aldri fabrikken, forsikrer Morgan som ikke bare har hatt medvind i seilene.

Tung avgjørelse

– Det gikk jo bra i mange år, og vi var 15 mann her for tre år siden, men i dag er det bare syv ansatte. Vi merket finanskrisa, for å si det sånn. Dermed måtte vi gjøre det som jeg slettes ikke syntes noe om; nemlig å be folk lete etter andre jobber. Å redusere staben var ikke noe gøy, men vi har i alle fall klart å holde lyset på hver dag og gutta har tatt det pent, sier Morgan.

Blant gutta på gulvet

Morgan er ikke en daglig leder som liker å sitte på kontoret hele dagen. Han trives best blant dem som jobber på gulvet og hjelper gjerne til når det trengs.

– Jeg liker å jobbe med hendene, og skjer det noe i første ledd, så må jeg gå inn og fikse det for at vi skal komme videre. I dag produserer vi ikke lenger kanoer, men ulike modeller av såkalte skjærgårdsjeeper.

Fra Bever til Morgan

Bever-båtene er for mange et kjent merkenavn. Men for ti år siden sa leverandøren at jeg burde bytte merkenavn. Det sa jeg tvert nei til, for merket betyr mye. Men det ble altså til at vi fikk til et møte med noen i klesbransjen, og ulike navneforslag kom opp. Der i blant Morgan, som overhodet ikke var noe jeg hadde sett for meg. Faktisk var det folk der som ikke visste hva jeg het.

Likevel var det dette navnet som fikk flest stemmer, og til slutt måtte jeg innse at det kanskje ikke var så dumt likevel. Men når jeg ser noen som har en Morganbåt, så er det ikke sånn at jeg begynner å prate med dem av den grunn. Jeg hilser bare og later som ingenting, ellers blir det bare masse spørsmål, flirer Morgan.

Luftige svev over Vestfold

Mannen som ofte har en arbeidsuke på 60 timer har ikke bare interesse for båt. En av hans store lidenskaper er nemlig fallskjermhopping, og i mer enn 20 år har han vært med i Tønsberg fallskjermklubb. I fjor deltok han i NM, og årlig hopper han mellom 60 – 100 hopp, gjerne i større formasjoner.

– Jeg har feriert masse i USA, blant annet i Florida, og der hopper jeg gjerne 50 hopp på tre uker.

Isklatring i foss

Båtbyggeren fra Sandefjord har også drevet med isklatring noen år, og har hatt flere turer opp til Rjukan.

– Der er det naturlige fosser som fryser til, og et eldorado med mange løyper, sier Morgan.