Ga kakefart til vikingskipet

Mary ville likevel bidra på en eller annen måte og ble spurt om hun kunne veve eller strikke, noe hun ikke kunne. 

–Jeg spurte meg selv ”Hva kan jeg egentlig?” og kom fram til at jeg kan bake, sier hun. 

Kakedamen

Det var aldri planlagt at det skulle bli en ukentlig aktivitet, men da hun så hvor mye kakene gledet, skjønte hun at det måtte gjentas. 

–Jeg var i Tønsberg en dag i uka i forbindelse med jobben og da var det bare en liten omvei bortom skipet og gutta.

55-åringen har aldri hatt en fast dag for leveransene sine.

– En dag kom jeg på en mandag, det hadde jeg aldri gjort før og det viste seg at det var en av guttas bursdag. 

At kakeleveransene har blitt satt pris på har det vært liten tvil om, sammen med oppvasken har Mary fått lapper hvor de har uttrykt sin takknemlighet. De har også gitt henne kallenavnet ”Kakedamen.”

Terningkast sju

For båtbyggerne har kakene fra Andersen vært en god oppmuntring. I følge Geir Røvik(52) i stiftelsen Nytt Osebergskip, har det vært kamp om å få smake,

– Det har vært viktig å ikke komme sist, det er ganger at undertegnede ikke har rukket å få smake, sier han. 

(Saken fortsetter under bildet)

Med kongelig besøk, brask og bram ble vikingskipskopien sjøsatt en solfylt junidag. Mary fikk gitt sitt bidrag til dette store øyeblikket, fra kjøkkenbenken. Foto: Tom Brodin

Utvalget har ikke vært ensformig i følge Røvik, og de har fått smakt en rekke sorter.

-Jeg tror ikke vi har fått samme type kake flere ganger. Det er bra det har vært så variert. Hun får terningkast sju, legger han til. 

Viktig for Tønsberg

Bakingen har blitt Marys måte å prøve og bli en del av skipet på. Hun synes det er fint at Tønsberg kan få sin versjon av Osebergskipet siden det originale står i Oslo og ikke kan flyttes. 

– Det er bra å ta vare på kunnskapen bak vikingskip, særlig at den læres bort til barn og blir videreført til nye generasjoner. Det blir som et frø som gror. 

 Selv om Mary selv ikke synes bakingen hennes har vært en viktig handling for å få ferdig skipet, mener hun likevel at alle burde bli flinkere til å utføre de små handlingene. 

–Du må gjøre små handlinger for at de store skal skje, sier hun. 

Kosetid

Bakingen har ikke bare vært til glede for vikingene på Osebergskipet, men også for Mary.  Det har blitt et ritual som hun ser fram til, og hvor hun spiller høy 70-talls musikk og nyter utsikten fra kjøkkenvinduet.  

– Jeg tenker alltid på hva jeg skal lage denne uka. Det er min tid til tenke og slappe av, det har blitt min kosetid. 

Baking har vært en del av Marys liv helt siden barndommen. 

– Hjemme ble jeg oppmuntret til å følge interessene mine, ville jeg bake så kunne jeg det. 

Hun presiserer at hun ikke er noen konditor, det hun lager er ordentlig hjemmelaget. 

Selv om rekonstruksjonen av Osebergskipet har hatt sin offisielle sjøsetting, står det igjen på land, noe som betyr at Mary vil fortsette å komme med kaker.

–De er så takknemlige så de gir like mye tilbake til meg som jeg gir til dem. 

HER finner du oppskriften på vikingkakene!