Uke 8 - Det du gjør i mot de minste små…

…har du også gjort i mot meg, står det i en kjent bok. Dette synes jeg til tider kan vris litt på, når jeg ser prioriteringene til kommunepolitikere i vårt lille fylke. Prioriteringen som kommer til uttrykk når det er få mynter igjen på kistebunnen, og de lovpålagte oppgavene skal innfris. Når meldinger fra nord til sør i fylket strømmer inn til redaksjonen om kutt og innskrenkninger, kan en begynne å lure. Hvorfor skjæres det så godt i posten som omfatter våre minste små, altså dem som skal fø oss om ikke så lenge? De som er fremtiden vår, som snart skal bytte ut ski og leker med laptop og pensumbøker. Ser våre folkevalgte, at det de kutter ned hos våre minste, det bidrar også til å forringe livet for oss alle – enten vi er foreldre, eller står på terskelen til det vi håper skal bli en god alderdom?

Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse. Barnehagen er et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Foreldre og barnehage skal ha regelmessig kontakt om barnets trivsel og utvikling, står det så riktig i velkomstbrosjyren Kunnskapsdepartementet sender ut til alle foreldre. I forbindelse med den nye formålsbestemmelsen for barnehagene som trådte i kraft i høst, leser vi:

”Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og danning skal ses i sammenheng. Ny formålsbestemmelse trådte i kraft for barnehagene fra 1. august 2010. Formålet skal på et overordnet nivå angi retningen for barnehagens arbeid, og dermed også si noe om hvilken retning samfunnet skal utvikle seg.”

For en liten barnehage i Horten, kan dette bli som å lese om et stort luftslott. ”Vi har fått beskjed om at vi må spare 250.000 kroner i år, og det blir selvfølgelig ikke lett. Vi rammes ekstra hardt fordi vi er så små, så til tross for at vi er “lykkelig som liten” så er vi ikke fullt så lykkelige akkurat nå.” skriver en pedagogisk leder i et brev til foreldrene. Lederen ønsker ikke å spre bekymring hos foreldrene, men er selv svært bekymret. I det store bildet betyr kuttet en endring i kursen for samfunnets utvikling. Når kommunen har opphevet bemanningsnormen, betyr det blant annet at de ansatte skal være mer alene på jobb. Det vil verken ansatte eller foreldre godta, og roper ut en protest. De vil ikke gi sine barn en dårligere hverdag. De ser sporene en god barnehage setter i barna, forberedelsen til livet som kunnskapstørste elever og arbeidssøkende unge voksne. Like stor bekymring står å lese i meldingene fra lenger sør i fylket, som også har fått varsler om kutt.

Barnehagedriverne, private som offentlige, har fått rammer, krav og bestemmelser som har gitt barna våre det de trenger for å stå rustet før livets neste fase begynner. Der kommunene har fulgt opp bestemmelsene og strukket seg mot målene, har barnehageårene blitt noe mer enn et sted hardt arbeidende foreldre oppbevarer barna sine. Dersom barnehagelovens § 1 skal være oppfylt, har barnehagene blitt et sted der barna får utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Der de ikke bare lærer å ta vare på seg selv, men også hverandre og naturen. Der de får utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.

Så derfor, kjære politikere som nå er ustyrt med skjærebrett, kniv og et kommunebudsjett som ikke kan gå opp – send noen tanker til alle de små, som om noen år skal gi deg den omsorgen du fortjener. Vri og vend på kronene, vurder og gjennomfør noe som ikke går utover et ikke ubetydelig antall vestfoldinger. Kanskje skal dere reise dere sammen i en protest mot raseringen av barnehagene, slik foreldre over hele fylket gjør i disse dager? Dere vet, det dere gjør mot våre minste små…

Marianne Henriksen
Redaktør