Uke 6 - - Look to Bibbi!

Sist helg møtte jeg et menneske som virkelig gjør en innsats for velferdssamfunnet i Vestfold. Jeg har møtt henne før, og våkne lesere har sett henne i Vestfold Blad. Og Bibbi Engø har fortjent oppmerksomheten hun har blitt gitt. For når bedriftslederen og frisøren kan vise til den ene suksesshistorien etter den andre, ungdommer som sakte men sikkert har funnet sin plass i yrkeslivet, med gevinsten av all god selvfølelse som følger et fagbrev, ja – da er damen verdt å lytte til.

Engø forteller at hennes bedriftsledelse satte seg som mål at den til en hver tid skal ha med seg minst to ungdommer som går et annerledes utdanningsløp. I seg selv vitner dette om ansvarlige mennesker, som er villig til å ta sin del av arbeidet med å få alle i jobb her i Vestfold. Engø roser støtteapparatet veilederne ved fagavdelingen i Vestfold fylkeskommune utgjør. Nav og kontaktpersonen i IA (inkluderende arbeidsliv) er også viktige brikker for å lykkes. Et godt samarbeid med attføringsbedriftene like så.

Men så forteller den engasjerte lederen at legene dessverre er deres største utfordring. En medisinsk vurdering kan ikke overprøves. Men er det virkelig lov til å skrive noe annet på en sykemelding enn det som er årsaken, spør hun. Dermed skjønner vi at det blir vanskelig å spille på lag når bedriftene blir forhindret fra å vite hvor det stopper opp. Forhindret fra å tilrettelegge arbeidsdagen for den som er syk, slik at de kan bidra noe likevel.

Det er en kjensgjerning at 75 % av oss går på jobb hver dag med noen «vondter». Det er ikke farlig. Enkelte leger, og en del av støtteapparatet vet ikke hva et
inkluderende arbeidsliv og restevne er – da er det lett å forstå frustrasjonen og utholdenhetsprøven arbeidsgiverne blir stilt overfor.

Jeg tror ikke Bibbi Engø er alene om å ha erfart at det nytter å gå tidlig i dialog for å legge til rette for medarbeiderne, slik at de kan delta noe på jobb tross utfordringene deres. Det er viktig å handle raskt, slik at ikke lærlingene faller ut av sin læretid med for mange uker og måneder. Dette bør legene deres forstå, og ta hensyn til i utformingen når sykemeldingen skrives. For partene i arbeidslivet, både offentlige og private, har lagt opp til muligheter som ivaretar behovet for å utnytte restarbeidsevnen.

– Jeg må innrømme at jeg noen ganger har vært svimmel etter antall timer i møter med elever, fylkeskommunen, Nav og attføringsbedriftene, sier Engø, og vi forstår henne.

Det er avgjørende at det offentlige reagerer raskere og spiller på lag. Arbeidsgivere som tar samfunnsansvar og bruker verdifull tid og krefter på dette, må ikke møte et vell av saksbehandlere uten innsikt i saken som skal løses. Det enkleste må ikke bli å ty til en full sykemelding. Både bedriftene, og den det til syvende og sist handler om, den unge som falt utenfor, ender opp med nye utfordringer i tillegg til dem de hadde fra før.

Tenk om alle bedrifter kunne ta med seg en person som står på utsiden av arbeidsmarkedet. Da ville det bli mer penger igjen til de som virkelig trenger det i samfunnet vårt. Men da er samspillet Engø etterlyser helt nødvendig. Hun har bevist at det nytter, og er innstilt på å få til flere solskinnshistorier – og Vestfold Blad vil bringe dem videre ut til alle som kan bli motivert og inspirert til videre innsats. La oss bygge et bedre Vestfold sammen, og vise at sola fremdeles skinner på oss her i fylket!