Uke 46 - Gjør noe - nå!

Doping tilhører ikke bare idrettsarenaen – det er noe vi alle kan være enige i. At noen lar seg friste til å jukse seg til resultater, vil nok også alltid være tilfelle. Men realiteten er at stadig flere unge tyr til dopingmidler som en snarvei for å endre utseende og/eller selvbilde. På den måten kommer mange unge i kontakt med annen rus og kriminalitet. Dette er i ferd med å utvikle seg til et betydelig samfunnsproblem. Ikke minst på grunn av utydelige og vinglete signaler fra samfunnet, basert på mangelfullt lovverk og dårlig informasjon.

Del på Facebook

Heldigvis har vi noen som jobber utrettelig med å spre informasjon ut til de unge – slike du kan lese om i ukens Vestfold Blad. Hortensparet mistet sin sønn og stesønn som følge av dopingbruk. De så en sunn og frisk tenåring bli ødelagt i takt med voksende kropp og veldefinerte muskler. Henning og Tone Grimstad reiser land og strand rundt sammen med Antidoping Norge for å danne en holdning mot dopingmisbruk blant helsefokuserte ungdom. Gjennom dette arbeidet hedrer de Tord Grimstads minne – og kan bidra til å redde unge og foreldre til å oppleve det samme.

LES OGSÅ: - Vi har ikke kontroll

Det er en entydig holdning blant de som har satt seg inn i dette at det må innføres forbud også mot bruk av anabole steroider (AAS). Jeg er ikke naiv, vi tror ikke dermed misbruket opphører. Men det vil sende et tydelig signal til vår ungdom om at det er farlig, skadelig og ikke greit å drive med. I følge Grimstad er det et vanlig argument blant ungdommen er jo at «det er jo lov å bruke, så da kan det vel ikke være så farlig?»

I dag må du være 18 år for å kjøpe og bruke tobakk, men du trenger bare å være født for lovlig å kunne benytte AAS. Den typiske «boleren» syntes selvsagt at forbud er noe tull, og at steroider fint kan kjøpes over disk. For «boleren» er det et legalt middel på vei mot bedre prestasjon eller det de oppfatter som en finere kropp.

De har også en oppfatning om at de det går galt med, er de som har brukt det feil. De snakker ett litt annet språk enn oss andre - og er til tider rollemodeller som får terskelen ned hos andre unge for å teste AAS.

Et søk på nettet avslører forskjellige nettsider hvor vi kan lese meninger om doping. Den mest kjente er www.steroider.net fungerer like godt som en brukeropplæring. Den beskriver de forskjellige stoffene og virkeområde meget bra, men den er dessverre ikke like objektiv og grundig med å beskrive bivirkningene.

Ett annet missforhold som bremser kampen mot doping, er politiets mulighet til å slå ned på smugling, produksjon og opp-bevaring. Det er ofte de samme kriminelle nettverkene som leverer steroider, som også smugler narkotiske stoffer. Dette har kommet fram gjennom grundige og gravende reportasjer i Dagens Næringsliv. Fortjenesten på salg av AAS er stor, ofte større enn ved narkotikaomsetning. Men sannsynligheten for å bli tatt er vesentlig mindre, og straffen er latterlig lav...

Grimstad forteller at det også er et dilemma at psykiatrien ikke har kunnskap på behandling av brukere av ett lovlig stoff. Ungdom, og samfunnet forøvrig har mangelfull kunnskap om konsekvenser ved bruk av AAS. Vi trenger ett kjempeløft for informasjonsarbeidet rette mot våre ungdommer.

Jeg spør meg; hvor mange av overfallsvoldtektene vi leser om er utført av en markant atletisk kropp, og hvor mange voldsepisoder i uteliv og innenfor husets fire vegger kunne vært unngått om tilgangen til dopingmidler var innsnevret? Tør de som trakk en annen slutning enn svenskene på det samme forskningsgrunnlaget å se dette i øynene? I Sverige ble det forbud – her skjedde det lite.

Det er ikke vanskelig å skrive under på Grimstads krav til lovgivende og utøvende makter i Norge; Bruk av AAS må forbys, lovverket må strammes opp og straffene for tilvirkning/smugling og salg må økes betydelig. Det bør være en selvfølge at offentlig ansatte som arbeider med rus må ta dette inn i sitt planverk på lik linje med alkohol og narkotika. Vi forventer også at helsevesenet som har i oppgave å hjelpe mennesker som har behov for det, også tar tak. Vi forventer at helsevesenet gjør jobben sin, og tilegner seg kompetanse på dette området.

Det skal være unødvendig å måtte instrueres i slike selvfølgeligheter fra en minister og en regjering.